Illuka kommune

I dagens verden er Illuka kommune et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I årevis har Illuka kommune fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kjønn, sosiale klasser og nasjonaliteter, på grunn av dens relevans og kompleksitet. Etter hvert som tiden går, fortsetter Illuka kommune å være et aktuelt tema som reiser motstridende meninger og vekker følelser hos folk. Enten på grunn av dens innvirkning på hverdagen, dens historiske relevans eller dens innflytelse på fremtiden, har Illuka kommune blitt et punkt av felles interesse som motiverer oss til å reflektere og søke svar. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Illuka kommune, med sikte på å bidra til forståelsen og analysen av dette spennende og betydningsfulle temaet.

Illuka kommune

Flagg

Våpen

Kart over Illuka kommune

LandEstlands flagg Estland
FylkeIda-Viru
StatusTidligere landkommune
Adm. senterIlluka
Areal538,14 kvadratkilometer[1]
Befolkning1 017[2] (2017)
Bef.tetthet1,89 innb./kvadratkilometer
Nettsidewww.illukavv.ee
Kart
Illuka kommune
59°12′00″N 27°32′00″Ø
Illuka kommune på Commons
Kuremäe-klosteret i Illuka kommune.

Illuka er en tidligere landkommune i Ida-Viru fylke i det nordøstlige Estland, vest for Narva. Kommunen hadde cirka 990 innbyggere og et areal på om lag 544 km². Kommunens administrasjonssenter lå i den lille landsbyen Illuka. Folketallet i kommunen var raskt fallende.

I 2017 ble Illuka en del av den nyskapte Alutaguse kommune.[3]

Kommunen var kjent for en samling av 40 små og skogkransede innsjøer ved Kurtna, 3 km øst for Illuka. Området er unikt for det store antallet, tett plasserte innsjøer som har overlevd myr-dannelsen i området forøvrig.[4]

Sør for landsbyen Illuka ligger den langt mindre landsbyen Pühtitsa (tysk: Püchtitz) ved Kuremäe-fjellet (Kranichberg), med et russisk-ortodoks kloster med løkkupler. Klosteret har røtter tilbake til 1608, og i 1888 flyttet fire russiske nonner inn her for å drive medisinsk hjelpearbeid i området. De fikk i 1891 åpnet en av de få nonneforsamlingene i den russiske kirke, på dette stedet.

Dette nonneklosteret lyktes i å bestå selv under den sovjetiske perioden. Etter at den russisk-ortodokse kirke ble helt frigjort fra politisk kontroll i 1992, har mange russiske klostre hentet inspirasjon fra Kuremäe-klosteret sør for Illuka – som idag har drøyt 160 nonner. Det er det eneste russisk-ortodokse klosteret i Estland.[5]

Referanser

  1. ^ «Maakatastri statistika». Det estiske landinspektorat. Besøkt 24. mars 2020. 
  2. ^ http://pub.stat.ee/px-web.2001/Dialog/varval.asp?ma=RV0241&ti=RAHVASTIK+SOO%2C+VANUSE+JA+HALDUS%DCKSUSE+V%D5I+ASUSTUS%DCKSUSE+LIIGI+J%C4RGI%2C+1%2E+JAANUAR&path=../Database/Rahvastik/01Rahvastikunaitajad_ja_koosseis/04Rahvaarv_ja_rahvastiku_koosseis/&lang=2; Estlands statistikkbyrå; besøksdato: 30. mai 2017.
  3. ^ Ülevaade kovid, Haldusreform, Rahandusministeerium.
  4. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 78.
  5. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 78.