Idd og Marker len

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Idd og Marker len. Vi vil undersøke dens opprinnelse, dens relevans i dag og dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet vårt. Idd og Marker len har vært gjenstand for studier og debatt i årevis, og i denne artikkelen skal vi prøve å kaste nytt lys over dette spennende temaet. Fra begynnelsen til dens utvikling i dag, vil vi utforske alle fasetter av Idd og Marker len og hvordan den har påvirket måten vi tenker, lever og forholder oss til verden rundt oss. Gjør deg klar til å ta fatt på dette spennende eventyret med oppdagelse og kunnskap!

Idd og Marker len (Idde og Marcher Lehn) var en administrativ enhet (underlen) i Smaalenenes amt (Østfold) fra middelalderen til slutten av 1600-tallet.

Ved lensavviklingen i 1670-årene inngikk det meste av Idd og Marker len i Idd og Marker fogderi, unntatt Rødenes som inngikk i Rakkestad, Heggem og Frøland fogderi, som begge inngikk i Smaalenenes amt.

Geistlig inndeling i 1664

Idd len:

Marker len:

Noen av lensherrene

Setegården Os var residens for lensherrene i Idd og Marker.[1] Første kjente lensbrev der hogsten begrenses, er ifølge historiker Carl Oscar Munthe fra 1524.[2]

Referanser

  1. ^ Os, setegård i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Carl Oscar Munthe (1906). Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720. Aschehoug. 
  3. ^ Kjeld Tjerne
  4. ^ Jørgen Bille i Dansk biografisk leksikon.
  5. ^ a b Rolf Fladby (1963). Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged. : Universitetsforlaget. s. 190. 
  6. ^ Mogens Svale i Norsk biografisk leksikon.
  7. ^ Gerlof Nettelhorst i Store Norske Leksikon.
  8. ^ Henrik Bjelke i lokalhistoriewiki.no.
  9. ^ Jørgen Bjelke i Store Norske Leksikon.
  10. ^ Tønne Huitfeldt i lokalhistoriewiki.no.
  11. ^ Han satt ifølge Eneveldets menn til 1971.
Autoritetsdata