Hvis du leter etter informasjon om Iboer, har du kommet til rett sted. I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Iboer og utforske alle fasettene. Fra opprinnelsen og historien til de mest aktuelle bruksområdene, samt utfordringene og mulighetene den gir. Enten du er interessert i Iboer av personlige, jobbmessige eller akademiske årsaker, her finner du alt du trenger å vite for å bedre forstå dette emnet og få mest mulig ut av det. Bli med oss på denne turen til Iboer og oppdag alt dette temaet har å tilby deg.
Iboer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
cirka 35 000 000 () | |||
Religion | |||
kristendom | |||
Iboene (Ṇ́dị́ Ìgbò på ibospråket) er en etnisk folkegruppe i sørøstlige Nigeria. De snakker ibo, som omfatter ulike iboiske språk og dialekter,[1] et flertall snakker også nigeriansk engelsk.[2] Ibofolket er en av de største og mest innflytelsesrike etniske grupper i Nigeria.[3]
I rurale områder i Nigeria er iboene hovedsakelig bønder. Deres viktigste avling er jams; festivaler blir holdt årlig for å feire høstingen.[4] Andre viktige avlinger er maniok og taro.
Før den britiske koloniseringen var iboene en politisk fragmentert gruppe. Det var ulikheter i kultur som i kunstneriske uttrykk, tilsvarende også i holdninger og religiøs praksis. Ulike undergrupper ble organisert i klaner, slekt, tilknytning til landsbyer og dialekt. Det var ikke mange sentraliserte høvdingdømmer, arvelig aristokrati, eller kongeskikker, unntatt i kongedømmer som de i Nri, Arochukwu, Agbor og Onitsha.[5] Dette politiske systemet endret seg betydelig under den britiske koloniseringen på 1800-tallet; eze (konger) ble innført i de fleste lokale samfunnene av Frederick Lugard som «sikkerhetskonger».[6] Iboene ble også i stor grad kristne i koloniepoken. Chinua Achebes roman Things Fall Apart (Mønsteret rakner, 1958) er en av de mest kjente og populære romaner som omhandler ibokulturen og endringene i kolonitiden.
På midten av 1900-tallet utviklet iboene en sterk følelse av etnisk identitet, og konflikter med andre etniske grupper i Nigeria førte til at det ibodominerte østlige Nigeria søkte å løsrive seg fra Nigeria for å kunne opprette den uavhengige staten Biafra. Biafrakrigen brøt ut kort tid etter; 6. juli 1967 – 15. januar 1970. Med deres nederlag ble republikken Biafra en del av Nigeria på nytt.[7] MASSOB, en sekterisk organisasjon som ble opprettet i 1999, fortsetter en ikkevoldelig kamp for en uavhengig ibostat.[8]
Grunnet effektene av utvandring og den transatlantiske slavehandelen er det etterkommere av etniske ibobefolkninger i land som Kamerun[9] og Ekvatorial-Guinea,[10] foruten også utenfor Afrika. Det nøyaktige antallet av befolkningen utenfor Afrika er ikke kjent, men mange afroamerikanere i USA og i Karibia er etterkommere av ibofolket.