I dagens verden er I kongens klær et tema som inntar en sentral plass i samtaler og debatter i samfunnet. Enten det gjelder sosial, økonomisk, politisk eller kulturell påvirkning, har I kongens klær fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og samfunnslag. Relevansen og betydningen av I kongens klær strekker seg globalt, og dens innflytelse merkes i ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og perspektivene rundt I kongens klær, med sikte på å forstå dens omfang og dens implikasjoner for nåtiden og fremtiden.
I kongens klær | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Militær-revy | ||
Utgivelsesår | 1932 | ||
Prod.land | ![]() | ||
Lengde | 1 t. 22 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Finn Myklegård | ||
Basert på | Magnus Brostrup Landstads roman Den evigglade Sjuåførr | ||
Sjeffotograf | Adrian Bjurman | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Einar Rose | ||
Prod.selskap | Norsk Film & Teaterforlag | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
I kongens klær er en norsk film, i regi av Finn Myklegård, som hadde premiere torsdag 12. oktober 1933. Filmen var en militær-revy med Einar Rose i hovedrollen. Aftenpostens anmelder mente filmen manglet en historie og at sangene til Rose var dårlige.[1]
Ifølge Aftenposten var dette «ikke en vanlig film med handling, men en revy over våre rekrutters liv på moen,- fra det øyeblikk de tar imot og til de reiser tilbake til sine hjem. Avslutningen dannes av fellesøvelsene på Gardermoen om sommeren, med defilering for Kommanderende General. Man får oppleve leirliv, brakkeliv, gymnastikk og våpenøvelser. Det var opprinnelig meningen å lage et lystspill over M.B. Landstads Den evigglade sjuåførr, men departementet ville ikke at skuespillere skulle opptre i uniform. I rekruttenes fritid er det lagt inn noen scener fra et marketenteri som bestyres av Hilda Fredriksen og Einar Rose. Her har Rose fått anledning til å synge noen av Arne Svendsens militærviser.»[2]