Hypothalamus

I dag er Hypothalamus et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike områder. Fra feltet politikk til vitenskap og teknologi har Hypothalamus fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi analysere implikasjonene og konsekvensene av Hypothalamus, samt dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil utforske ulike perspektiver og meninger om saken, med sikte på å tilby en komplett og berikende oversikt over dette svært relevante temaet. Fra opprinnelsen til utviklingen har Hypothalamus spilt en avgjørende rolle i menneskehetens historie og utvikling, og dens innvirkning vil fortsette å være et diskusjonstema i årene som kommer.

Hypothalamus
3D-representasjon av hypothalamus i den menneskelige hjernen.
Latinhypothalamus
MeSHD007031
TA98
TA25714
FMA62008

Hypothalamus (av gr. ὑποθαλαμος hypo (under) og thalamos (kammer), i betydningen «under thalamus») er hos pattedyr en del av diencefalon (mellomhjernen) som er lokalisert under thalamus. Den består av en rekke nokså diffust avgrensede grupper av nerveceller som ligger i området rundt den dypeste delen av tredje hjerneventrikkel og utgjør den største delen av den ventrale regionen av diencephalon. Hypothalamus har som funksjon å regulere kroppens metabolisme og andre autonome (ikke viljestyrte) aktiviteter.[1]

Hypothalamus forbinder nervesystemet til det endokrine system gjennom syntese og sekresjon av nevrohormoner (såkalte releasing hormones) som behøves til kontroll av sekresjonen av hormoner fra adenohypofysen (hypofysens forlapp) — blant dem gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH). Nevronene som utskiller GnRH er knyttet til det limbiske system, som er primært involvert i kontrollen av følelser og seksuell adferd. Hypothalamus regulerer også kroppstemperatur, appetitt, tørste og sirkadiske sykler. Siden hypothalamus tar seg av mange av de automatiske prosessene i kroppen omtales den som «kroppens autopilot». Stamceller i hypothalamus frigjør dessuten mikro-RNA, som regulerer uttrykket av aldersrelaterte gener. Disse stamcellene forsvinner gradvis med alderen og kan påvises gjennom markørproteinene Sox2 og Bmi-1. Mengden av disse proteinene avtar med økende alder.[2]

Referanser

  1. ^ Jansen, Jan. (2018, 26. juli). Hypothalamus. I Store medisinske leksikon. Hentet 28. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/hypothalamus.
  2. ^ Ruth Halsne (2017) Hypothalamus styrer aldringsprosessen. Tidsskr Nor Legeforen 2017 doi: 10.4045/tidsskr.17.0797

Litteratur

Eksterne lenker