Hypogeum

I den følgende artikkelen vil vi utforske Hypogeum, et tema som har skapt stor interesse i samtidens samfunn. Hypogeum er et tema som dekker ulike studieretninger og har en betydelig innvirkning på folks daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke forskjellige aspekter av Hypogeum, fra opprinnelsen og utviklingen til dens implikasjoner i dag. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om Hypogeum, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon rundt dette temaet. Bli med oss ​​på denne turen til Hypogeum og oppdag dens betydning i dagens verden.

Hypogeum
Hypogeet Torre Pinta

Hypogeum (latin: hypogeum fra gresk: ὑπόγειον, hypo, «under» og Γῆ,gē, «moder jord», «under jorden»; flertall hypogeer)[1] er et underjordisk tempel eller gravanlegg, som regel sikret med et hvelv, hogd ut av fjellgrunnen med en rekke sammenknyttede rom.[2] Begrepet ble benyttet av Herodotos for å henvise til underjordiske gravkamre i oldtidens Egypt, skjønt også for sapperende tunneler til persiske beleiringskraft.[3]

Kristne bygget senere lignende underjordiske helligdommer, krypter og graver som de kalte katakomber, men det var kun adskilt i navnet enn i hensikt og ritualer, og arkeologiske og historiske forskning har vist at de er i praksis det samme. Werner Jacobsen skrev at «Som andre ambisiøse romere, var helgen-biskopene fra 200- og 300-tallet vanligvis gravlagt i hypogea i gravlunder utenfor byenes murer; ofte var det kun mirakler ved deres graver som fikk deres etterfølgere til tilpasse seg mer oppdatert utforming. I Dijon ble helgenen og biskop Benignus (død ca. 274) gravlagt i en stor sarkofag i et gravkammer i den romersk gravlund. Ved 500-tallet hadde graven forlengst forfalt og ble ansett som hedensk, selv av biskop Gregor av Langres.»[4]

Hypogeer vil ofte inneholde bestemte nisjer for kremerte menneskelige levninger eller loculi[5] for gravlevninger. Tidvis kunne graver av denne typen bli referert til som bygde graver.[6]

En hypogeum kan også referere til enhver antikk bygning eller en del av en bygning som er bygd under jorden slik de rekker med tunneler under Colosseum i Roma, som ble benyttet for å holde på slaver, særskilt krigsfanger, og ville dyr, mens de ble holdt klare for gladiatorkamper. Dyr og slaver ble ført opp via falldører under den sandbelagte arenaen under kampene.

Eksempler

Et tidig eksempel på en hypogeum er funnet ved det minoiske bronsealderstedet Knossos på Kreta. Dets undergrunnshvelv var formet som en bikube og hogd ut av myk bergart.[7] Ħal-Saflieni Hypogeum, et underjordisk tempelstruktur fra yngre steinalder på Malta, er det eldste eksempel på et forhistorisk hypogeum. Dens eldste fase er dater til 3600–3300 f.Kr. Det består av et kompleks av underjordiske kamre, haller og passasjer som dekker omtrentlig 500 m2 på tre nivåer, delvis hogd ut for å etterligne tempelarkitektur og inneholder omfattende mengder av forhistoriske kunst i form av relieffer.[8] På Larnaka på Kypros ble Lefkaritis-graven oppdaget i 1998, etter å ha blitt forseglet for 2800 år siden[9]

Hypogeer er også funnet i oldtidens Egypt, eksempelvis i den nordlige Masghuna-pyramiden, den sørlige Masghuna-pyramiden, og den uferdige pyramiden i sørlige Sakkara. Hypogea i oldtidens Palmyra i dagens Syria inneholdt loculi stengt med steinplater med skulpturerte portrettrelieffer, og sarkofag av med relieffer av familiemiddager på sarkofaglokkene.[10][11]

Fra tidlig kristen tid finnes Silivri-Kapi-hypogeet i Istanbul og Hypogeum Flaviorum i Roma. Av hypogeer fra romertiden i det norditalienske område og i regionene i Puglia finnes Trinitapoli-hypogeene og Torre Pinta-hypogeet ved Otranto. I Tyskland er det en rekke hypogeer som romerske graver, eksempelvis den såkalte romergraven i Weiden ved Köln.[12]

Bilder

  • Ħal-Saflieni Hypogeum på Malta
    Ħal-Saflieni Hypogeum på Malta
  • Kartagisk grav Sedouikch i Djerba, Tunisia
    Kartagisk grav Sedouikch i Djerba, Tunisia
  • Inngangen til grav TT 353 ved nekropolis ved Teben i Egypt. Den er 97, 36 m lang og 41,93 m dyp
    Inngangen til grav TT 353 ved nekropolis ved Teben i Egypt. Den er 97, 36 m lang og 41,93 m dyp
  • Laserskanning i 3D av profilen Volumnus-familienes hypogeum
    Laserskanning i 3D av profilen Volumnus-familienes hypogeum
  • Tablinum på innsiden til Volumnus-familienes hypogeum, nordenden av krypten
    Tablinum på innsiden til Volumnus-familienes hypogeum, nordenden av krypten
  • 3D-bilde av Volumnus-familienes hypogeum
    3D-bilde av Volumnus-familienes hypogeum
  • Inngangen til De tre brødrenes hypogeum i Palmyra
    Inngangen til De tre brødrenes hypogeum i Palmyra
  • Hypogeum til Yarhai, Damaskus, Syria
    Hypogeum til Yarhai, Damaskus, Syria

Referanser

  1. ^ Curl, James Stevens; Wilson, Susan (2006): «hypogaeum, hypogeum», A Dictionary of Architecture and Landscape Architecture, 3. utg., Oxford University Press
  2. ^ Darvill, Timothy, red. (2009): «hypogeum», The Concise Oxford Dictionary of Archaeology, 2. utg., Oxford University Press
  3. ^ Campbell, Gordon, red. (2007): «Hypogeum», The Grove Encyclopedia of Classical Art and Architecture, Oxford University Press
  4. ^ Jacobsen, Werner (Oktober 1997): «Saints' Tombs in Frankish Church Architecture», Speculum 72 (4), s. 1127.
  5. ^ flertall av loculus, latin for «lite sted»; jf. «loculus», Wiktionary
  6. ^ Hadjisavvas, Sophocles (2013): The Phoenician Period Necropolis of Kition, bind II. Shelby White and Leon Levy Program for Archaeological Publications. s. «Preface»
  7. ^ Hogan, C. Michael (2007): Knossos fieldnotes, Modern Antiquarian
  8. ^ "Ħal Saflieni Hypogeum, Paola", Heritage Malta, 2008. Arkivert fra originalen den 3. september 2013
  9. ^ Hadjisavvas, Sophocles (2012): The Phoenician Period Necropolis of Kition, bind I. Shelby White and Leon Levy Program for Archaeological Publications. s. 1. Arkivert fra originalen den 4. mars 2016
  10. ^ Amin, Osama Shukir Muhammed 11. mai 2018): «Subterranean Tomb from Palmyra», Ancient History Encyclopedia
  11. ^ «The ancient people of Palmyra, Syria», Following Hadrian 4. juni 2015
  12. ^ «Ein Blick in das Reich der Toten und auf das Leben der Römer – das Römergrab Weiden», Roemergrab.de

Litteratur

  • Andresen, Carl (1965): Hypogäum. Zürich-München: Artemis-Verlag, ISBN 3-89350-960-7, s. 1348.

Eksterne lenker