I denne artikkelen vil vi analysere Hydrofoil fra ulike perspektiver for å forstå dens innvirkning i ulike sammenhenger. Hydrofoil er et tema som har vakt stor interesse de siste årene, på grunn av sin relevans i det sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle, bl.a. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike dimensjonene som Hydrofoil omfatter, samt dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. I tillegg vil vi utforske de ulike tolkningene og meningene som finnes rundt Hydrofoil, med sikte på å gi en bred og fullstendig visjon av dette temaet.
Hydrofoil (fra gresk: hydro, «vann»[1] + engelsk: foil, «blad»[2]) er bæreplan eller vinge som får et båtskrog til å løfte seg over vannet når fartøyet kommer opp i en bestemt hastighet.[3] Det er en «vinge» montert under skroget på en hydrofoilbåt. Hver båt har gjerne to vinger, en noe foran midtskips og en akter. I fart løftes skroget opp av vannet ved hjelp av disse vingene. Når skroget er hevet over vannet reduseres vannmotstanden og båten kan oppnå større hastigheter.
De som først utviklet teknologien var Enrico Forlanini, Casey Baldwin og Alexander Graham Bell. Forlanini hadde laget en prototype allerede i 1909.[4]
Både den tyske og amerikanske marinen brukte hydrofoilbåten under andre verdenskrig. Men det var først på 1960-tallet at hydrofoilbåter ble populære å bruke i rutetrafikk på grunn av deres høye fart. Senere har man brukt hydrofoil til å slå fartsrekorder både for motor og seilbåter. Tidlig på 2000-tallet kom foilbrett på markedet, et surfebrett med en hydrofoil. Etter 2010 har foilteknologien utviklet seg og både innen seilbrett, kiting og seiling har det kommet en rekke nye farkoster, seilbåtene kalles ofte foilbåter. Det finnes også flere klasser innen seilsport for foilfartøyer som foil-brett og WASZP.[4]