Verden er full av mysterier og overraskelser, og Hvalstrand bad er en av dem. I denne artikkelen vil vi utforske alt Hvalstrand bad har å tilby, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Hvalstrand bad, for å få en helhetlig og berikende visjon. Gjennom disse sidene vil vi oppdage påvirkningene til Hvalstrand bad i kultur, miljø, politikk og vitenskap, og tilbyr et objektivt og kritisk blikk som lar oss reflektere over dens betydning i samtidsverdenen.
Hvalstrand bad ligger på vestsiden av ytre delen av Leangbukta i Asker kommune og ble tegnet av arkitekten Andre Peters i funksjonalisme. Badet sto ferdig første gang i 1934 og besto av stupetårn, uværskur, rutsjebane, kiosker og ledelsens pjoltersted, Direksjonen.
Hvalstrand bad og Ingierstrand bad i Bunnefjorden er de to viktigste, offentlig tilgjengelige badene på hver sin side av Oslo fra mellomkrigstiden og i de første tiårene av etterkrigstiden, og er fortsatt åpne for publikum.
I 1996 ble bygningene fredet etter å ha blitt total-renovert. Restaurantbygningen drives i dag som restaurant og selskapslokale av Sult AS. Området eies av Asker kommune, og er statlig sikret som offentlig friluftsområde med egen forvaltningsplan.[1]