Husmannspolka

Husmannspolka er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. Siden den dukket opp har den skapt stor interesse og vært gjenstand for en rekke debatter og diskusjoner. Enten på grunn av dens relevans i dag eller dens historiske innvirkning, fortsetter Husmannspolka å være en sak av stor betydning for samfunnet for øvrig. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige dimensjonene til Husmannspolka og dens innflytelse på forskjellige aspekter av livene våre. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på populærkulturen, skal vi se på hvordan Husmannspolka har satt sitt preg på historien og hvordan den fortsetter å være relevant i dag.

Visa er inspirert av Prøysens foreldre. Interiør fra Prøysenstua.

«Husmannspolka» er ei vise av Alf Prøysen til tradisjonell melodi.

Alf Prøysen med gitar spilte den inn i Oslo 17. september 1948. Visa ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1060.[1]

Ulf Peder Olrog bearbeidet den til svensk. Versjonen heter «Kökspolka». Ingalill og Harry Brandelius med Puttes köksgäng spilte inn visa i Stockholm 23. oktober 1953. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice X 7939 (i Sverige) og på His Master's Voice A.L. 3379 (i Norge)[2] Orkesterleder var Putte Wickman.

Referanser

  1. ^ Alf Prøysen (1914-1970) - Diskografi proysenhuset.no
  2. ^ Ingalill og Harry Brandelius: Kökspolka (Alf Prøysen – sv. bearb. Ulf P. Olrog) (His Master's Voice A.L. 3379, 78-plate)