Huset Grip

I dagens verden er Huset Grip et tema som har fått stor aktualitet og har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av samfunnet. Siden fremveksten har Huset Grip vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, og vakt både interesse og kontrovers. Etter hvert som tiden skrider frem, blir viktigheten av Huset Grip stadig tydeligere, noe som påvirker forskjellige aspekter av dagliglivet betydelig. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Huset Grip, analysere dets mange fasetter og dets innvirkning på dagens samfunn.

Griffen i Pommerns historiske våpen
Stettiner Schloss, fyrstenes stamhus

Huset Grip (polsk Gryf, tysk Greif) var Pommerns fyrsteætt fra 1100-tallet til den døde ut på mannssiden i år 1637.[trenger referanse] Kong Erik av Danmark, Norge og Sverige (kjent som Erik av Pommern) tilhørte ætten; det gjorde også mannen han utpekte som sin tronfølger i Norden, hertug Bogislav IX av Pommern. Bogislav besteg imidlertid aldri noen av de nordiske tronene.

Navnet Grip – som brukes i de skandinaviske språkene – kommer av det middelnedertyske grip, og viser til fabeldyret griff. Middelnedertysk var det ledende skriftspråket i det nordlige Mellom-Europa under Hansatiden (ca. 1300 til ca. 1600 e.Kr.), og ble brukt som lingua franca over hele Nord-Europa.

Griffen i ættens våpen inngår takket være kong Eriks i såvel Skånes länsvåpen som Malmös kommunevåpen, og brukes også i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommerns samt i våpnene til de polske byene Słupsks og Tczews.

Bildegalleri

Litteratur

  • Ulrich von Behr-Negendank, Julius von Bohlen-Bohlendorf (Hrsg.): Die Personalien und Leichen-Processionen der Herzoge von Pommern und ihrer Angehörigen aus den Jahren 1560–1663. Halle 1869.
  • Helmuth Bethe: Die Bildnisse des pommerschen Herzogshauses. In: Baltische Studien. NF 39 (1937), S. 71–99.
  • Helmuth Bethe: Die Kunst am Hofe der pommerschen Herzöge. Berlin 1937.
  • Helmuth Bethe: Die Greifen. Pommersche Herzöge 12. bis 17. Jahrhundert. Katalog zur Ausstellung 3. März bis 5. Mai 1996. Kiel 1996.
  • Helmuth Bethe: Kunstpflege in Pommern. Sonderausstellung alter Kunstwerke, Urkunden und Drucke zum Gedächtnis an das 1637 erloschene Greifengeschlecht. Stettin 1937. (Ausstellungskatalog)
  • Edward Rymar: Rodowód książąt pomorskich. 2 Bände. Szczecin 1995. (= Genealogie der Herzöge von Pommern) (2. Auflage in einem Bd. Szczecin 2005).
  • Dirk Schleinert: Pommerns Herzöge. Die Greifen im Porträt. Hinstorff Verlag, Rostock 2012, ISBN 978-3-356-01479-2.
  • Christoph Schley, Helga Wetzel: Die Greifen. Pommersche Herzöge. 12. bis 17. Jahrhundert. Stiftung Pommern, Kiel 1996. (Ausstellungskatalog).
  • (de) Roderich Schmidt: «Greifen.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 7, Duncker & Humblot, Berlin 1966, ISBN 3-428-00188-5, s. 29–33 (digitalisering). Neu abgedruckt in: Roderich Schmidt: Das historische Pommern. Böhlau Verlag, Köln/Weimar/Wien 2007, ISBN 978-3-412-27805-2, S. 117–123.
  • Martin Wehrmann (Bearb.): Genealogie des pommerschen Herzogshauses. Veröffentlichungen der landesgeschichtlichen Forschungsstelle für Pommern, Reihe 1, Bd. 5. Stettin 1937.
  • Martin Wehrmann: Die Begräbnisstätten der Angehörigen des pommerschen Herzogshauses. In: Baltische Studien. NF 39 (1937), S. 100–118.
  • Martin Wehrmann: Vom pommerschen Herzogshause. Zur Erinnerung an seinen Ausgang vor 300 Jahren. In: Unser Pommerland. 22 (1937), Heft 1/2, S. 1–6.
  • Ralf-Gunnar Werlich: Greifen. In: Höfe und Residenzen im spätmittelalterlichen Reich. Ein dynastisch-topographisches Handbuch. Residenzenforschung Bd. 15/1. Ostfildern 2003, S. 74–84.
  • Ralf-Gunnar Werlich: Dynastie und Genealogie – Stammbäume der Greifen. In: Melanie Ehler, Matthias Müller (Hrsg.): Unter fürstlichem Regiment. Barth als Residenz der pommerschen Herzöge. Berlin 2005, S. 149–185.