I våre dager er Hundelignende canider et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Hundelignende canider blitt et relevant tema som dekker ulike områder av dagliglivet. Enten i arbeidslivet, personlig, akademisk eller sosial sfære, har Hundelignende canider betydelig påvirket måten mennesker samhandler og fungerer i den moderne verden. Ettersom Hundelignende canider fortsetter å utvikle seg, er det viktig å analysere dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet og implikasjonene det har for fremtiden. I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hundelignende canider og utforske dens dimensjoner, innvirkning og mulige utfordringer den gir i dagens samfunn.
Hundelignende canider | |||
---|---|---|---|
![]() Afrikansk villhund (Lycaon pictus)
| |||
Nomenklatur | |||
Canini | |||
Populærnavn | |||
ulvelignende canider, ekte hunder m.m | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Rovpattedyr | ||
Familie | Hundefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 22 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | hele verden unntatt Antarktis | ||
Inndelt i | |||
|
Hundelignende canider (Canini) kalles også ekte hunder og består cirka 22 arter med hundedyr fordelt i 10 slekter.
Noen av de hundelignende canidene benevnes som rever, men både genetisk, evolusjonært og biologisk er de altså nærmere beslektet med de virkelige hundene og andre hundelignende canider enn med revelignende canider. Dette kan man også slutte av det høye antallet diploide kromosomer disse dyra har sammenlignet med revene. Denne gruppen kalles gjerne søramerikanske hundedyr.
Tre arter volder imidlertid problemer med hensyn til systematikken; den ene er klassifisert i denne gruppen, den andre blant de revelignende canidene. For denne gruppen dreier dette seg om mårhund, som kun har 42 diploide kromosomer (riktig nok med et variabelt antall B-kromosomer tilstede).Wayne (1993) har forklart dette med at mårhunden trolig skilte lag med de andre dyra i denne gruppen alt for 7–10 millioner år siden.[1] Det andre dyret som volder problem med hensyn til klassifiseringen er ørehunden (også kalt flaggermusrev). Denne klassifiseres blant de revelignende canidene, men arten har hele 72 dipoloide kromosomer, noe som kun er to færre enn tre av dyra (bushhund, hoaryrev og krabberev) som klassifiseres i denne gruppen. Wayne forklarer også dette på samme måte.[1] Sammen med grårevene, som også har et høyt antall diploide kromosomer (66), har Wayne foreslått å skille ut disse tre artene i en egen gruppe, kalt andre canider, for slik å løse den systemtiske problematikken disse dyra forårsaker.[1]
Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh et al. (2005),[2] med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016).[3] Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem et al. (2018).[4]