I våre dager er Hugo Tamm et tema som skaper stor interesse i samfunnet. Dens innvirkning strekker seg til forskjellige områder, fra politikk til populærkultur, og dens relevans er ikke begrenset til en bestemt region, men overskrider grenser og når mennesker over hele verden. Hugo Tamm har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og eksperter innen ulike disipliner, som søker å forstå dens innflytelse og innvirkning på hverdagen. I denne artikkelen vil vi utforske Hugo Tamm og dens implikasjoner i dag ytterligere, og tilby et omfattende perspektiv som dekker både dets positive aspekter og de som genererer kontrovers.
Hugo Tamm | |||
---|---|---|---|
Født | 29. juni 1840[1][2]![]() Torreby[1][2] Foss församling | ||
Død | 4. okt. 1907[2]![]() Löts församling, Uppsala stift[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, brukseier, bruksägare ![]() | ||
Embete | |||
Barn | Anna Tamm[2] Louise Rålamb[2] Gustaf Tamm[2] Maria von Rosen[2] | ||
Parti | Första kammarens minoritetsparti (1888–1904)[2] Första kammarens moderata parti (1905–1907)[2] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Löts kyrkogård[3] | ||
Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Hugo Petrus Percival Tamm (født 28. juni 1840 i Torreby, Bohuslän, død 4. oktober 1907) var en svensk politiker og godseier. Han var en av grunnleggerne av Allmänna Valmansförbundet, og ble partiets tredje partileder i 1907 fram til sin død samme år. Han var moderat, men jobbet også for proporsjonal valgordning i Sverige. Han var også selvstendig på flere områder, blant annet var han for frihandel.
I 1905 takket han nei til å bli statsminister.[4]