Huang Taiji
I denne artikkelen vil temaet Huang Taiji bli behandlet fra ulike perspektiver og tilnærminger. Huang Taiji er en sak av stor relevans i dag, den reiser debatt og kontrovers på ulike områder, og studien er avgjørende for å forstå kompleksiteten i dagens samfunn. Gjennom disse sidene vil de mange kantene som utgjør Huang Taiji bli analysert, deres praktiske og teoretiske implikasjoner vil bli undersøkt, og ulike refleksjoner vil bli tilbudt som inviterer til kritisk refleksjon. Fra ulike disipliner og kunnskapsfelt vil Huang Taiji bli undersøkt på en streng og detaljert måte, med det formål å gi nye perspektiver og berike debatten rundt dette fenomenet.
| Huang Taiji | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ᡥᠣᠩ ᡨᠠᡳᠵᡳ 28. nov. 1592  Hetu Ala City | ||
| Død | 21. sep. 1643[1] (50 år) Mandsjuria | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 7 oppføringer
Xiaoduanwen
Enkekeiserinne Xiaozhuang Harjol Namuzhong Consort Yanqinggong Shu Consort Yuan, of the Niohoru clan Consort Ji, of the Ula Nara clan (–1623) | ||
| Far | Nurhaci[2][3] | ||
| Mor | Xiaocigao[2] | ||
| Søsken | |||
| Barn | 24 oppføringer
Hooge
Loge Lobohoi Yebušu Šose[5] Gose Qangxu Shunzhi-keiseren[6] Toose Bombogor State Princess Aukhan State Princess Wenzhuang State Princess Jingduan State Princess Yongmu State Princess Shuhui sixth daughter of Huang Taiji State Princess Shuzhe State Princess Yong'an ninth daughter of Huang Taiji tenth daughter of Huang Taiji State Princess Duanshun twelfth daughter of Huang Taiji thirteenth daughter of Huang Taiji Princess of the second rank Kechun | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet[7] Det senere Jin | ||
| Gravlagt | Zhaolingmausoleet (Qing) | ||
Huang Taiji (født 28. november 1592, død 21. september 1643) (kinesisk: 愛新覺羅皇太極; Aixin-Jueluo Huáng Tàijí; mandsjuisk: Aisin-Gioro Hung Taiji), også kjent som Qing Tàizōng, var den andre keiseren (eller khanen) over Det senere Jin-dynastiet som han navnga Qing («ren») i 1636. Han skiftet også navnet på folket sitt, fra jursjen til mandsju, som tidligere hadde blitt forent av Nurhaci som ble den første keiseren over det nye dynastiet.
Liv og virke
Bakgrunn
Huang Taiji var Nurhacis åttende sønn, og etterfulgte ham som keiser. Nurhaci tok strengt tatt ikke i bruk tittelen keiser om seg selb,og således kunne det forsvares å kalle Hong Taiji den første Qing-keiser (slik noen historikere gjør), men ettersom Nurhaci ble gitt keisertittelen posthumt, er det alminnelig å kalle Hong Taiji den annen Qing-keiser.
Keiser
Han la grunnlaget for mandsjuenes invasjon av Ming-dynastiet i Kina, selv om han døde før erobringen var fullført. Huang Taiji blir regnet som en av de dyktigere keiserne av Kina, men enkelte historikere tror Huang har blitt undervurdert som keiser fordi han var en mandsju.
Hong Taiji kom i konflikt med den mongolske nominalhersker Ligdan Khan, fordi flere av «hans» stammegrupper gikk over til ham. Under årene 1632–1634 ble Ligdan Khan og hans chaqarer fordrevet, slik at Hong Taiji også etterpå hadde flere mongoler i ryggen. I 1635 endret Hong Taiji offisielt jursjenernavnet til mandsju.
I 1641/42 var Ming så svekket av bondeopprørene anført av Li Zicheng (李自成, 1606–1645) og Zhang Xianzhong (1606–1647), at mandsjuene klarte å trenge langt inn i det indre Kina, helt til Shandong, og erobret 94 byer og vant 39 slag. Kinesere som for eksempel Hong Chengchou (洪承畴, 1593–1665) gikk over til dem og hjalp til med å organisere deres stat.
Da Hong Taiji døde i 1643, overtok hans brødre Dorgon og Dsirgalang regjeringsledelsen på vegne av den seksårige keiser Fulin (Shunzhi, 1643–1661, Hong Taijis niende sønn) og fortsatte målbevisst hans politikk. Den 13. mai 1644 satte Dorgons hær seg i bevegelse mot Beijing, og erobret byen senere samme år.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Abahai, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abahai, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 36
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 23, kapittel 2
- ^ The Search for Modern China, side(r) 32, kapittel 2
- ^ Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 84
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 25, kapittel 2
- ^ China Biographical Database
Litteratur
- Wolfram Eberhard: Geschichte Chinas: von den Anfängen bis zur Gegenwart. Stuttgart 1971, ISBN 3-520-41303-5.
- Jacques Gernet: Die chinesische Welt. Frankfurt 1997, ISBN 3-518-38005-2.
- Gisela Gottschalk: Chinas große Kaiser. Herrsching 1985, ISBN 3-88199-229-4.
- Jonathan D. Spence: Chinas Weg in die Moderne. München 2001, ISBN 3-446-16284-4.