I denne artikkelen om Hovslager vil vi utforske ulike aspekter knyttet til dette emnet som er så relevant i dag. Gjennom de neste linjene vil vi analysere dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innvirkning på samfunnet. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene og meningene om Hovslager, samt dens relevans i nåtid og fremtid. Denne artikkelen søker å gi en oversikt og fullstendig oversikt over Hovslager, med sikte på å gi leserne en dypere forståelse av dette emnet og dets implikasjoner på ulike områder.
En hovslager er en spesialist på hestens høver. Hovslageren må ha gode kunnskaper om hestens anatomi, fysiologi og biomekanikk. Når hesten skal ha sko på er hovslagerens smikunnskaper avgjørende for hestens velferd. Det er sammenheng mellom smikunnskaper og det å klare å tilpasse sko. Hesten trives best og arbeider best når den har godt tilpassede sko på seg.
Tidligere var det som regel en smed som skodde hester. Å kunne smi og tilpasse hestesko var en viktig oppgave, på grunn av hestens viktige rolle i jord- og skogbruk. Både verktøy og skoene var håndlagde. De spesielle spikrene som ble brukt, søm var en betydelig eksportartikkel for firmaet O. Mustad & Søn. Etter hvert som landbruket ble mekanisert og bilen overtok transportoppgavene gikk bestanden av hester ned. Hovslagerfaget ble da nærmest borte i en generasjon. De siste tiårene har hestebestanden økt kraftig utbredelsen av hest til hobby og sport, og faget har fått et oppsving. Spesielt innen konkurransesport er individuell tilpasning av sko til hoven nødvendig, da det kan gi utslag i hestens prestasjoner. I dag brukes som regel maskinlagde hestesko, i forskjellige varianter.
I Norge består utdannelsen av ett år på videregående (naturbruk) og så tre år som lærling. Utdannelsen er fra 2023 ett særløpsfag.