Horace Engdahl
I dagens verden er Horace Engdahl et tema med økende interesse og ubestridelig relevans. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Horace Engdahl blitt et samlingspunkt for debatt på ulike felt, fra politikk og økonomi til kultur og samfunn. Selv på et personlig nivå har Horace Engdahl vekket økende interesse, enten for dens innvirkning på dagliglivet eller dens innflytelse på måten vi oppfatter verden rundt oss på. I denne sammenhengen er det viktig å fullt ut utforske betydningen og implikasjonene av Horace Engdahl, samt undersøke dens ulike fasetter og dimensjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Horace Engdahl, og analysere dens betydning og virkning i dag.
| Horace Engdahl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. des. 1948[1] (76 år)Karlskrona | ||
| Beskjeftigelse | Litteraturhistoriker, oversetter, universitetslærer, litteraturkritiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Stockholms universitet Norra Real | ||
| Ektefelle | Ebba Witt-Brattström (1989–2014) | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Svenska Akademien[2] Academia Europaea (2008–) (tilknytning: AE section Literary and theatrical studies)[3] | ||
| Utmerkelser | Tegnérpriset (1987) | ||
Horace Oscar Axel Engdahl (født 30. desember 1948 i Karlskrona) er en svensk litteraturviter, ballett- og litteraturkritiker, essayist og oversetter. Han ble innvalgt i Svenska Akademien i 1997, og var i perioden 1999–2009 akademiets faste sekretær, dvs. akademiets talsmann og primus inter pares.[4] Til hans oppgaver hørte å kunngjøre vinneren av Nobelprisen i litteratur, som utpekes av Svenska Akademien.
Engdahl tok doktorgraden ved Stockholms universitet i 1987 med en avhandling om svensk romantikk. Han har i lang tid virket som essayist og litteraturkritiker i Dagens Nyheter. I 2004 ble han professor i skandinavisk litteratur ved Århus Universitet i Danmark. Han har også oversatt flere verker, bl.a. Heinrich von Kleists Amphitryon og Penthesilea, til svensk. Han behersker svensk, engelsk, tysk, fransk og russisk flytende. Han er styremedlem i Kungliga Operan.
I 1997 ble Engdahl innvalgt i Svenska Akademien, der han overtok setet som ble ledig etter Johannes Edfelts død (sete nr. 17). To år senere etterfulgte han Sture Allén som fast sekretær.
Horace Engdahl var 1989-2016 gift med Ebba Witt-Brattström,[5] en kjent feminist og professor i litteraturvitenskap.[6]
Bibliografi
- Hermeneutik (med bl.a. Arne Melberg og Anders Olsson) (1977)
- Den romantiska texten (1986)
- Om uppmärksamheten (1988)
- Stilen och lyckan (1992)
- Beröringens ABC (1994)
- Stagnelius Kärleken (1996)
- Johannes Edfelt (tiltredelsestale til Svenska Akademien, 1997)
- Meteorer (1999, utvidet utgave 2003)
- Cigaretten efteråt (2011)
Priser, utmerkelser og stipend (utvalg)
- 2010 – Gerard Bonniers essaypris[7]
- 1994 – John Landquists pris
- 1987 – Gun och Olof Engqvists stipendium
Referanser
- ^ ČSFD, ČSFD person-ID 269095
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister engdahl-horace, besøkt 16. juli 2020
- ^ www.ae-info.org, AE member ID Engdahl_Horace
- ^ «Stol nr 17 - Horace Engdahl». Svenska Akademien. Besøkt 14. august 2016.
- ^ «Ebba Witt-Brattström tar en sterk hevn i en svak roman». www.aftenposten.no. Besøkt 8. august 2021.
- ^ «Hun kriger mot kulturmannen». www.aftenposten.no. 22. mai 2016. Besøkt 8. august 2021.
- ^ «Gerard Bonniers Essäpris» (på svensk). Albert Bonniers Förlag. Besøkt 26. august 2017.