Homorganiske konsonanter

I dagens verden er Homorganiske konsonanter et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i dag, eller dens tilknytning til historiske hendelser, er Homorganiske konsonanter noe vi ikke kan ignorere. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene ved Homorganiske konsonanter, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på forskjellige områder av livet. Vi skal også se på Homorganiske konsonanters skiftende perspektiver over tid og dens innvirkning i dag. Gjennom denne analysen håper vi å gi et helhetlig syn på Homorganiske konsonanter og dens betydning i den moderne verden.

Artikulasjonssteder (passive og aktive):
1. Ekso-labial, 2. Endo-labial, 3. Dental, 4. Alveolar, 5. Post-alveolar, 6. Pre-palatal, 7. Palatal, 8. Velar, 9. Uvular, 10. Faryngal, 11. Glottal, 12. Epiglottal, 13. Radikal, 14. Postero-dorsal, 15. Antero-dorsal, 16. Laminal, 17. Apikal, 18. Sub-apikal

En homorganisk konsonant (av homo- "samme" og organ "(tale)organ") er i fonetikken en konsonant som artikluleres på samme artikulasjonssted som en annen konsonant. For eksempel er p, b og m homorganiske konsonanter overfor hverandre ettersom de deler det bilabiale artikulasjonssted. Konsonanter som ikke artikuleres på samme sted blir kalt heterorganiske.