Holofernes

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Holofernes. I mange år har Holofernes vært et studie- og debatttema blant eksperter fra ulike områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i historien, har Holofernes holdt forskere, forskere og nysgjerrige fanget. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Holofernes til et tema som er verdt oppmerksomhet og refleksjon. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, vil vi fordype oss i en oppdagelses- og læringsreise som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Holofernes i vår moderne verden. Bli med oss ​​på denne spennende reisen!

Operasangeren Feodor Chaliapin framstiller Holofernes i Valentin Serovs Judith, 1898

Holofernes (hebraisk הולופרנס) var en assyrisk[1] general under Nebukadnesar II som figurerer i deuterokanoniske Judits bok.

Cristofano Alloris maleri Judit med Holofernes' hode.

Det ble sagt at den babylonske kongen Nebukadnesar sendte Holofernes for å ta hevn på nasjonene i vest som hadde unnlatt å støtte hans regime. Generalen beleiret Bethulia (antagelig byen Meselieh) og fikk byen nesten til å overgi seg. Den ble berget av Judit, en vakker hebraisk enke som dro inn til Holofernes’ leir og forførte ham. Mens den berusede Holofernes sov skar hun hodet av ham. Deretter dro hun tilbake til Bethulia med generalens hode, og således beseiret hebreerne fienden.

Holofernes er avbildet i tallrike malerier og andre kunstverk sammen med Judit, blant annet er de to omtalt i Geoffrey Chaucers Munkens fortelling i Canterbury-fortellingene, og i Dantes Purgatorio hvor Holofernes blir funnet på Stolthetens terrasse.

Referanser

  1. ^ Judith – Revised Standard Version (1966)

Eksterne lenker