Holger Sinding-Larsen
I dagens verden er Holger Sinding-Larsen et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av samfunnet. Dette emnet har vært gjenstand for debatter, forskning og kontroverser som har skapt enestående interesse. Fra dens innvirkning på økonomien til dens implikasjoner på folkehelsen, har Holger Sinding-Larsen fått enestående betydning på den globale scenen. I denne artikkelen vil vi utforske de mest relevante aspektene ved Holger Sinding-Larsen, analysere dens innflytelse på forskjellige områder og tilby et omfattende perspektiv på dens relevans i dag.
| Holger Sinding-Larsen | |||
|---|---|---|---|
 Holger Sinding-Larsen ca. 1930-1935 | |||
| Født | 5. juli 1869[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 12. des. 1938[1][2][3] (69 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, byplanlegger | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin | ||
| Far | Alfred Sinding-Larsen | ||
| Søsken | Kristofer Sinding-Larsen Christian Magnus Falsen Sinding-Larsen Birger Fredrik Sinding-Larsen | ||
| Barn | Øystein Sinding-Larsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1927) | ||
Peter Andreas Holger Sinding-Larsen (født 5. juli 1869 i Christiania, død 12. desember 1938 i Oslo) var en norsk arkitekt, sønn av Alfred Sinding-Larsen og Elisabeth Lange (1842–1887).
Sinding-Larsen ble utdannet ved Kristiania tekniske skole og Den tekniske høyskole i Berlin 1893. Han ble i 1895 gift med Sina Broch Martens, datter av bakermester Ditlef Martens.[4]
Holger Sinding-Larsen tegnet blant annet Vålerenga kirke (1902), Holmenkollen kapell (bygget 1903), Eidsfoss kirke i Hof i Vestfold (bygget i 1904), Siggerud kirke i Ski i Akershus (1905), museumsbygningene på Tøyen (sammen med H. Bødtker) (1904–1917) og Universitetsbiblioteket (1913–1922), alle i Oslo, Lomen kirke (1914) og dr. Sopps hus på Kapp i Østre Toten (1898).
Han var også engasjert av Strømmens Trævarefabrik i å utforme de første ferdighusene som var delvis preget av dragestil (i samtiden kalt «norsk stil»), som ble satt opp langs Holmenkollbanen for å sikre dennes trafikkgrunnlag.
Som Universitetets bygningsinspektør 1907–1924 forestod han restaureringen av den gamle Aula og var sammen med Harald Bødtker arkitekt for den nye i 1911. Han er best kjent for sine arbeider ved Akershus slott, hvor han var medlem av restaureringskomiteen og utførende arkitekt 1905-1922. Hans bygningshistoriske undersøkelser er publisert i Akershus. Bidrag til Akershus' slots bygningshistorie i de første 350 aar 1300-1650 paa grundlag av den bygningsarkæologiske undersøkelse 1905–1924 (2 bind, 1924–1925) og Akershus fra Håkon V til Christian IV (1925–1926).
Han var i flere år lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Holger Sinding-Larsen ble hedret med olympisk sølvmedalje i Designs for Town Planning under de olympiske leker i Antwerpen i 1920.[5]
Holger Sinding-Larsen var formann i Cæciliaforeningen fra 1910 til 1922 og fra 1928 til 1938.[4]
Se også
Referanser
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Holger_Sinding-Larsen, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Peter Andreas Holger Sinding-Larsen, Norsk biografisk leksikon ID Holger_Sinding-Larsen, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 0b7eac48-e4fb-4142-8edb-0f43311f27f7, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Libæk, Rudolf J. (1979). Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år: 1879 – 1979. : Cæciliaforeningen. s. 173.
- ^ Aftenpostens Historiemagasin s. 23, Nr. 7 - 2016
Eksterne lenker
- (en) Holger Sinding-Larsen – Olympedia
- «(no) Holger Sinding-Larsen» i Norsk biografisk leksikon.
- (no) «Holger Sinding-Larsen» i Store norske leksikon