Hjalmar Stolpe
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hjalmar Stolpe, utforske dens mange fasetter, undersøke opprinnelsen og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. I århundrer har Hjalmar Stolpe vært gjenstand for beundring, studier og debatt, og dens innflytelse strekker seg til så forskjellige felt som vitenskap, kultur, politikk og underholdning. Gjennom denne omfattende analysen vil vi avdekke mytene og realitetene rundt Hjalmar Stolpe, og tilby et friskt perspektiv på et tema som fortsetter å fange vår interesse og undring. Forbered deg på en spennende reise gjennom historien og betydningen av Hjalmar Stolpe, og oppdag hvorfor den fortsetter å være relevant i samtiden.
| Hjalmar Stolpe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1841[1][2] Gävle Heliga Trefaldighets församling[1] | ||
| Død | 27. jan. 1905[1][2] (63 år) Hedvig Eleonora församling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, etnograf, tegner | ||
| Søsken | Wilhelm Stolpe Marie-Louise Stolpe | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Solna kyrkogård (ingen–)[3] | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hjalmar Stolpe (født 23. april 1841 i Gävle, død 27. januar 1905) var en svensk entomolog, arkeolog, etnograf. Han var sønn av ordfører i Norrköping Carl Johan Stolpe og Katarina Vilhelmina Charlotta Eckhoff. Stolpe giftet seg i 1875 med Emmy Holmgren.
Hjalmar Stolpe arbeidet ved Historiska museet i årene 1874-1900 og utførte i tjue års tid store utgravninger på Björkö.
Birka
Han begynte ikke sin karriere som arkeolog. Han var egentlig entomolog og kom til Björkö for å studere rav, ettersom det ofte finnes insekter av ulike slag innkapslet i den stivnede harpiks som utgjør rav. På Björkö fantes oppsiktsvekkende mye rav, noe som var underlig ettersom den egentlig ikke skal finnes i Mälaren. Stolpe begynte å stille seg spørsmål om den virkelig fantes der naturlig, eller om den hadde blitt fraktet dit av mennesker. Han oppdaget også snart at Björkös kystlinje hadde mye mer av interesse å tilby enn rav. Etter noen dager hadde han funnet så mye fornminner at han bad om penger fra regjeringen for å kunne fortsette å grave. Arkeologi ble seinere Hjalmar Stolpes hovedsakelige fokus og det er mye takket være ham som Björkö har blitt så betydningsfull for svensk arkeologi.
Stolpe arbeidet mest med å grave fram gravene på Björkö, i spesielt i Hemlanden der han gravde ut 674 graver. Han gravde også fram 196 graver nær Borg. De gravlagte hadde i mange tilfeller blitt begravd sammen med mengder av ulike eiendeler, som sverd og smykker.
Stolpe førte notater over sine oppdagelser blant Björkös graver – hans notatbøker oppbevares i dag på Antikvarisk-topografiska arkivet i Stockholm. Der oppbevares også de nøyaktige plantegninger som han laget over mange graver.
Stolpes metoder hva gjaldt Birka-utgravningene var strikt vitenskapelige, for sin tid til og med revolusjonerende. Tidigere arkeologer var ofte rene skattejegere – de mer dyrebare funnene ble tatt hånd om mens vanlige hverdagsgjenstander ofte ble kastet bort. Stolpe gikk i stedet for systematisk til veis og fant at alt hadde sin eget verdi, i alle fall om man var interessert av å studere de nordboernes hverdagsliv i vikingtiden.
Den rike svarte jorden havnet også i fokus for Stolpes oppmerksomhet. Han gravde ut et område på omtrent 4 000 kvadratmeter, men dessverre vet man i dag ikke eksakt hvor, ettersom grøftekartene forsvunnet. Alt i alt tilbrakte Hjalmar Stolpe tjue år med å arbeide på Björkö. Han samlet sammen et gigantisk materiale. Arkeologi var allikevel ikke Stolpes eneste interesse. Hans store interesse i livet ble å studere tradisjonelle kulturer rundt omkring i verden - arkeologien ble mer og mer et middel til finansiere disse studiene. Stolpe ble seinere en av de store bidragsyterne til Riksmuseets etnografiske avdeling – i dag Etnografiska museet - som han også ledet fra 1900. I 1903 ble han utnevnt til intendant og professor.