I dag er Hjalmar Dyrendahl et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra sin opprinnelse i historien til dens relevans i dag har Hjalmar Dyrendahl vært gjenstand for debatt, forskning og refleksjon. Med sine mange fasetter og påvirkning på samfunnet har Hjalmar Dyrendahl blitt et interessetema for mennesker i alle aldre og yrker. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige dimensjonene til Hjalmar Dyrendahl og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens relevans i populærkulturen, har Hjalmar Dyrendahl satt et uutslettelig preg på menneskets historie. Bli med oss på denne reisen gjennom den spennende verdenen til Hjalmar Dyrendahl og oppdag alt bak dette fascinerende emnet.
Hjalmar Dyrendahl | |||
---|---|---|---|
![]() Hjalmar Dyrendahl. | |||
Født | 25. jan. 1894[1]![]() Trondheim[1] | ||
Død | 22. apr. 1950[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Postfunksjonær | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre Aker kirkegård[3] | ||
Hjalmar Dyrendahl (1894–1950)[4][5] var en norsk politiker (Arbeiderpartiet). Han var formann for Venstrekommunistisk Ungdomsfylking fra 1925 til organisasjonen gikk inn i Arbeidernes ungdomsfylking i 1927 (AUF). Han var deretter AUFs første formann fram til 1931.
Dyrendahl begynte i ung alder å jobbe som reservepostbud, og ble etter hvert postfunksjonær. Han ble imidlertid fradømt sin stilling ved den såkalte «Fjellseter-dommen» i 1925.[6] Året etter ble han ansatt ved partikontoret i Oslo, der han, med unntak av krigsårene, arbeidet frem til sin død.
Under okkupasjonen ble Dyrendahl arrestert, og satt i Sachsenhausen som fange nr. 68107.[7]
Ifølge Lund-rapporten var Dyrendahl før sin død aktiv i forhold til å registrere kommunister i fagbevegelsen.
De senere årene var Dyrendahl preget av sykdom som resultat av krigen, og han døde i april 1950, 56 år gammel.