Hiv-test
I dagens verden har Hiv-test blitt et tema med stor relevans og interesse for samfunnet generelt. Enten på grunn av dens innvirkning på historien, dens innflytelse på populærkulturen, dens betydning i det vitenskapelige feltet, eller noen annen grunn, fortsetter Hiv-test å være et tema som fanger folks oppmerksomhet og nysgjerrighet. Av denne grunn er det viktig å fullt ut utforske og forstå alle aspekter knyttet til Hiv-test, for å sette pris på dens sanne verdi og mening i den nåværende konteksten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Hiv-test, og utforske dens historie, utvikling, innvirkning og relevans i det moderne samfunn.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En hiv-test foretas for å finne ut personen som testes er smittet av hiv-viruset. Testen utføres ved å ta en enkel blodprøve av vedkommende, og resultatet får man som regel vite etter bare noen dager. I Norge har man hiv-testet alle blodgivere siden 1985, i tillegg til at alle som f.eks. skal donere organer testes.
Tidligere reagerte en hiv-test kun på kroppens antistoffer, men det tar lang tid før kroppen danner slike antistoffer. Selv om det i gjennomsnitt tar cirka fire uker, kan det gå opptil ett år før smitte kan utelukkes.
Nyere tester reagerer imidlertid både på antistoffer og antigener (selve viruset). Det gjør at man allerede etter bare tre uker kan være relativt sikker på testresultatet. Etter seks uker regnes testen som helt sikker.