I dagens verden er Historiske landskap i Finland et tema som er i stadig utvikling og skaper stor interesse på ulike områder. Enten det er på det vitenskapelige, kulturelle, teknologiske eller sosiale feltet, har Historiske landskap i Finland blitt et referansepunkt og konstant debatt. Over tid har det blitt et av de mest relevante temaene på den offentlige agendaen, og vekket interessen og nysgjerrigheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Uten tvil er Historiske landskap i Finland et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og dets innvirkning blir stadig tydeligere i samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Historiske landskap i Finland og diskutere betydningen i den nåværende konteksten.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
De historiske landskap i Finland refererer til landskapene slik de så ut før landskapsreformen i 1998. De utgjorde da ni landskap. Etter reformen ble det etablert en ny områdeinndeling av kommunene, som også ble kalt for landskap, nærmere bestemt 20, som i 2011 ble redusert til 19. Det er som oftest de nye landskapene en refererer til ved bruken av begrepet landskap.
De historiske landskapene har stort sett vært de samme siden 1658. De østlige delene av Karelen ble avstått til Russland ved freden i Nystad 1721 og ved freden i Åbo 1743. Området ble gjenforent med Finland i 1811, men størstedelen ble på nytt avstått etter vinterkrigens slutt 1940 og fortsettelseskrigens slutt 1944 (se Viborgs län).
Et mindre område øst for Torneälven hørte før 1809 til Västerbotten (kode 10 på kartet).