Herpetologi

Hvem er Herpetologi og hvorfor er det et tema av interesse for så mange mennesker i dag? Herpetologi har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av samfunnet, og har skapt debatter, meninger og refleksjoner på ulike områder. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på historien, har Herpetologi blitt et fenomen som ikke lar noen være likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Herpetologi, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og dens potensielle innvirkning i fremtiden. Gjennom intervjuer, forskning og dybdeanalyse vil vi fordype oss i universet til Herpetologi for å oppdage dets sanne betydning og dets betydning i det moderne samfunn.

Herpetologi (gresk ἑρπετόν = «krypdyr») er læren om (amfibier og) krypdyr, og utgjør dermed en gren av zoologien.

Amfibiene omfatter frosker, padder og salamandere. Krypdyrene (reptilene) omfatter slanger, øgler (firfisle og stålorm), skilpadder, krokodiller og broøgler (tuatara).

Herptiler er en fellesbetegnelse på amfibier og krypdyr.[1][2]

Noen kjente herpetologer

Referanser

  1. ^ «herpetologi». Store norske leksikon (på norsk). 20. februar 2018. Besøkt 26. juli 2019. 
  2. ^ «herpetologi - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (på norsk). Besøkt 26. juli 2019. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.