I dag er Hero Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo et tema som får aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har utvidet seg til flere sektorer, og har skapt debatt og kontrovers rundt implikasjonene og konsekvensene. Fra den økonomiske til den sosiale sfæren har Hero Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere, som søker å bedre forstå dens innflytelse og finne måter å møte utfordringene på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen, omfanget og implikasjonene av Hero Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, samt mulige strategier for å møte utfordringene.
Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo eller HERO var et forskningsprogram for forskning innen helseøkonomi tilknyttet Universitetet i Oslo. Programmet, som var et samarbeid mellom Institutt for helse og samfunn, Økonomisk institutt og Frischsenteret, var fra 1998 en del av en større nasjonal satsing med Norges forskningsråd som sentral bidragsyter. Året 2011 var det siste året forskningsprogrammet mottok rammefinansiering fra Norges forskningsråd. Navnet HERO brukes nå om Helseøkonomisk forskningsnettverk ved Universitetet i Oslo. Forskere i HERO deltar i faglige nettverk både i Europa, USA[1], Kina og Australia.