Hermann Hänggi

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Hermann Hänggi på det moderne samfunnet. _Var1 har skapt en bred debatt på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dens innflytelse har spredt seg over hele verden, generert motstridende meninger og vekket lidenskaper i ulike sektorer av samfunnet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike aspektene som gjør Hermann Hänggi så relevant i vår nåværende virkelighet, samt dens mulige utvikling i fremtiden. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, dens utvikling og dens rolle i menneskers daglige liv. Med intervjuer med eksperter, statistiske data og konkrete eksempler har denne artikkelen som mål å belyse virkningen av Hermann Hänggi på dagens samfunn.

Hermann Hänggi
Født15. okt. 1894Rediger på Wikidata
Mümliswil-Ramiswil
Død21. nov. 1978Rediger på Wikidata (84 år)
Burgdorf[1]
BeskjeftigelseTurner Rediger på Wikidata
NasjonalitetSveits
SportTurn
Hermann Hänggi på Commons

Hermann Hänggi (født 15. oktober 1894 død 21. november 1978) var en sveitsisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam.

Hänggi ble olympisk mester i turn to ganger under sommer-OL 1928 i Amsterdam.[2] Han vant den individuelle konkurransen i bøylehest. Han var også med på det sveitsiske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 1718,625 poeng foran Tsjekkoslovakia med 1712,250. De andre turnerne på laget var Hans Grieder, August Güttinger, Eugen Mack, Georges Miez, Otto Pfister, Eduard Steinemann og Melchior Wezel. I den individuelle konkurransen i mangekamp kom han på andre plas bak landsmannen Georges Miez og i skranke fikk han en bronsemedalje.[3]

I VM-sammenheng har han ett gull; i lagkonkurransen under VM i Budapest i 1934.

VM- og OL-medaljer

Referanser

  1. ^ Olympedia
  2. ^ van Rossem, G. (1928). The ninth olympiad Amsterdam 1928 Official report. Amsterdam: The Netherlands olympic comitee. s. 650 og 658. 
  3. ^ van Rossem, G. (1928). The ninth olympiad Amsterdam 1928 Official report. Amsterdam: The Netherlands olympic comitee. s. 664 og 668. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata