Henry Sidgwick

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2025-04}} etter påstanden. 2024-12

Henry Sidgwick
Født		31. mai 1838[1][2][3][4] Skipton[5]
Død		28. aug. 1900[3][6][7][8] (62 år) Terling[5]
Beskjeftigelse		Filosof, samfunnsøkonom, universitetslærer, skribent
Utdannet ved		Trinity College Rugby School
Ektefelle		Eleanor Mildred Sidgwick (1876–ukjent)[9][10]
Far		William Sidgwick[9][11]
Mor		Mary Crofts[9][11]
Søsken		Arthur Sidgwick[9] William Carr Sidgwick[9] Mary Benson[9]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Terling (All Saints) Churchyard[12]
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences
Henry Sidgwick på Commons

Henry Sidgwick (1838–1900) var en britisk filosof og økonom. Han regnes ofte som den første «moderne» moralfilosofen i den angelsaksiske verden. Hans hovedverk innen økonomien hadde også stor betydning.

Sidgwick ble født i Yorkshire hvor faren hans, den anglikanske presten W. Sidgwick, var rektor for barneskolen. Henry ble selv utdannet ved Rugby School og deretter Trinity College i Cambridge. I løpet av sin tid ved Trinity var Sidgwick medlem av «Cambridge Apostles».

Han ble etterhvert lektor i klassisk filologi ved Trinity, en stilling han hadde i ti år. Han var gjennom hele karrieren en populær lærer som sies å ha behandlet elevene sine godt.^{[trenger referanse]}

Samme år som han bestemte seg for at han ikke lenger kunne kalle seg medlem av Church of England med god samvittighet, byttet han også ut lektoratet med et i moralfilosofi (1869), et emne som var begynt å tiltrekke seg hans oppmerksomhet og interesse mer og mer.

I 1874 publiserte han sitt mest kjente verk på området, nemlig The Methods of Ethics. Boken ga ham et godt rykte utenfor universitetet og i 1875 ble han utnevnt til praelector(e) i moralsk og politisk filosofi ved Trinity. I 1883 mottok han det såkalte Knightbridge Professorship in Philosophy ved University of Cambridge.

I tillegg til å forelese og skrive, var Sidgwick aktiv i universitetssaker og var involvert i mange former for sosialt og filantropisk arbeid. Han var også medlem av flere selskap, foreninger og utvalg, blant annet i studienemden fra stiftelsesåret 1882 til 1899.

Som en av grunnleggerne hadde han presidentskapet for Spiritual Society for Research in the Paranormal og var også medlem av Metaphysical Society. Han var en sterk talsmann for kvinners høyere utdanning og bidro også til å starte høyere lokale eksamener for kvinner samt deres forberedende forelesninger på Cambridge. Det var hans forslag om å åpne dormitoriet som senere ble Newnham College, en kvinnehøyskole ved Cambridge University.

I 1892 ble hans hustru Eleanor Mildred Sidgwick (søster til den senere statsminister Arthur Balfour) rektor ved Newnham College, og hun og ektemannen bodde der resten av livet. Hans kusine Ellen Wordsworth Darwin var foreleser i engelsk litteratur på dette lærested. Henry Sidgwick dypt involvert i utviklingen av høyskolen. Tidlig i 1900 ble han imidlertid av helsemessige årsaker tvunget til å trekke seg fra professoratet.

Han døde noen måneder senere.

Sidgwick var politisk liberal, og hans sosiale filosofi tilsvarte utilitarismen som den var kjent hos Jeremy Bentham og John Stuart Mill. Han nedla mye arbeid med å nøye undersøke utilitarismens «første prinsipper». Han opprettholdt en posisjon som kan beskrives som etisk hedonisme, ifølge hvilken kriteriet for godhet i enhver handling er at den produserer størst mulig velvære. Imidlertid var denne hedonismen altruistisk og universaliserbar.

På toppen av dette mente Sidgwick at ingen mann skulle opptre for å fullstendig ødelegge sitt eget velvære, og dermed etterlate oss med en noe ufullstendig dualisme.

Han spesialiserte seg også i spørsmål som de intuitive handlingsprinsipper og den fri viljes problem.

• The Ethics of Conformity and Subscription. 1870.
• The Methods of Ethics. London, 1874, 7th edition 1907.
• The Theory of Evolution in its application to Practice, in Mind, Volume I, Number 1 January 1876, 52–67,
• Principles of Political Economy. London, 1883, 3rd edition 1901.
• The Scope and Method of Economic Science. 1885.
• Outlines of the History of Ethics for English Readers. 1886 5th edition 1902 (enlarged from his article Ethics in the Encyclopædia Britannica Eleventh Edition).
• The Elements of Politics. London, 1891, 4th edition 1919.
• "The Philosophy of Common Sense", in Mind, New Series, Volume IV, Number 14, April 1895, 145–158.
• Economic science and economics, Palgrave's Dictionary of Political Economy, 1896, v. 1, (reprinted in The New Palgrave: A Dictionary of Economics, 1987, v. 2, 58–59.)
• Practical Ethics. London, 1898, 2nd edition 1909.
• Philosophy; its Scope and Relations. London, 1902.
• Lectures on the Ethics of T. H. Green, Mr Herbert Spencer and J. Martineau. 1902.
• The Development of European Polity. 1903, 3rd edition 1920
• Miscellaneous Essays and Addresses. 1904.
• Lectures on the Philosophy of Kant and other philosophical lectures and essays. 1905.