Henri Brisson
I denne artikkelen skal vi ta for oss temaet Henri Brisson, som har fått relevans de siste årene på grunn av dets innvirkning på forskjellige områder. Henri Brisson har vært gjenstand for debatt og analyse av eksperter på området, som har fremhevet viktigheten av å forstå og reflektere over implikasjonene. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og forskning knyttet til Henri Brisson, med mål om å gi et helhetlig og oppdatert syn på dette emnet. På samme måte vil vi utforske dens innflytelse på samfunnet, økonomien, politikken og andre relevante aspekter, for å forstå dens omfang og innvirkning i den aktuelle konteksten.
| Henri Brisson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1835[1][2][3][4] Bourges (Frankrike) | ||
| Død | 14. apr. 1912 (76 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculté de droit de Paris lycée Alain-Fournier | ||
| Parti | Union républicaine | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
Eugène Henri Brisson (født 31. juli 1835 i Bourges i Frankrike, død 13. april 1912 i Paris) var en fransk politiker. Han var Frankrikes statsminister to ganger.[6][7]
Liv og virke
Henri Brisson tok likesom sin far juridisk utdannelse. Han begynte sin yrkeskarriere som advokat og journalist. Sammen med Paul-Armand Challemel-Lacour grunnla han avisen La revue politique.
Politiker
Han sluttet seg til opposisjonen under Napoleon III og ble etter det annet keiserrikes fall i 1870 viseborgermester i Paris. Snart etter ble han valgt til deputert for Paris; første gang den 8. februar 1871, og deretter i 1876, 1877 og 1881. Han var utpreget antiklerikal og tilhørte datidens ytterste venstre.
Brisson kjempet særlig for innføring av allmenn obligatorisk skoleundervisning. Årene 1881-85 var han president i deputertkammeret.
Statsminister 1885-1886
Etter statsminister Jules Ferrys avgang ble Brisson den 6. april 1885 landets neste statsminister, og overtok samtidig justisministeriet. Etter parlamentsvalgene senere samme år trakk han seg tilbake den 7. januar 1886, idet han ikke hadde det ønskede flertall i ryggen for kredittopptak for Tongkingekspedisjonen.
Etter president Sadi Carnots død i 1894 kandiderte han uten hell for å bli Carnots etterfølger. Senere, i desember 1894, ble han på nytt president i kammeret 1894-98 og der tok han stor del i avsløringen av Panamaskandalen.
Statsminister 1898
I juni 1898 dannet Brisson ministerium i en av Dreyfus-sakens uroligste perioder. Han tok - likesom i sin første regjeringsperiode - også på seg en portefølje i tillegg til statsministervervet; han var denne gang også innenriksminister. Hans oppriktighet under løsningen av Dreyfus-saken gjorde ham høyt skattet i befolkningen. Likevel måtte han tre tilbake med sitt ministerium den 1. november 1898.
I 1899 var han atter presidentkandidat, men tapte for Felix Faure. Han støttet Pierre Waldeck-Rousseaus og Émile Combes ministerier. Han kjempet för lovene vedrørende religiøse ordener og loven om skille mellom stat og kirke.
Årene 1904 og 1906-12 var han atter president for deputertkammeret - i mai 1906 var han blitt valgt med 500 av 581 stemmer.[8]
Blant Brissons skrifter kan fremheves La Congrégation, aperçu historique (1902) og Souvernirs. L'affaire Dreyfus (1908).
Litteratur
- Yvert Benoît (dir.): Premiers ministres et présidents du Conseil. Histoire et dictionnaire raisonné des chefs du gouvernement en France (1815-2007), Paris, Perrin, 2007
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1939.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henri-Brisson, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qc7n13, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Sycomore, oppført som Henri, Eugène Brisson, Sycomore-ID 1240, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 124600669, besøkt 10. oktober 2015
- ^ LIBRIS, Libris-URI hftx1mk12h764lm, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018
- ^ France hos rulers.org
- ^ France hos worldstatesmen.org
- ^ 1911 Encyclopædia Britannica/Brisson, Eugène Henri