I dag er Henri-Frédéric Amiel et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans og varierte fokus har Henri-Frédéric Amiel blitt et avgjørende punkt for diskusjon og debatt på ulike felt. Med direkte innvirkning på samfunn, økonomi og kultur, presenteres Henri-Frédéric Amiel som et tema av felles interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Henri-Frédéric Amiel og hvordan den former vår verden i dag.
Henri-Frédéric Amiel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. sep. 1821[1][2][3][4]![]() Genève[5][6] | ||
Død | 11. mai 1881[1][2][3][4]![]() Genève[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, filosof, dagbokskriver, skribent, universitetslærer, litteraturkritiker, oversetter ![]() | ||
Utdannet ved | Université de Genève[7] Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin[7] | ||
Nasjonalitet | Sveits[8][6] | ||
Gravlagt | Cimetière de Clarens | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Henri-Frédéric Amiel (1821–1881) var en sveitsisk filosof, lyriker og kritiker, mest kjent for Journal Intime (1883).[9]
Han stammet fra hugenottene og studerte tysk filosofi i Berlin. Ved universitetet i Genève ble Amiel professor i estetikk (1853) og moralfilosofi (1854), men mistet samtidig sine kontakter i aristokratiet, da utnevnelsene i stor grad var støttet av byens demokratiske politiske parti.
En tiltagende isolasjon fra byens kulturelite (aristokratiet) og utilfredshet med sitt eget virke gjorde at han i 1847 startet arbeidet med egen dagbok, som han i dag er mest kjent for. Den ble utgitt posthumt som Journal Intime (1883).[10] Dagboken er oversatt og kommentert i Aasmund Brynildsen Bilder fra en dagbok (Dreyer forlag, 1953). Han skrev samtidig flere dikt, og var en habil musiker med stor sans for Beethoven.[11]
![]() |
(de) Wikiquote: Henri-Frédéric Amiel – Sitater |