I denne artikkelen skal vi ta for oss temaet Henning Eriksen, som har fått stor aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike samfunnsområder. Fra sin opprinnelse til dens nåværende implikasjoner har Henning Eriksen fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere og allmennheten, og generert debatter, refleksjoner og analyser fra ulike perspektiver. Langs disse linjene vil vi utforske de mange fasettene til Henning Eriksen, fra dens innflytelse på politikk, økonomi, kultur, til dens effekt på folks daglige liv. På denne måten vil vi fordype oss i et tema av universell interesse som inviterer oss til refleksjon og dialog i søken etter en større forståelse om Henning Eriksen og dens innvirkning på samtiden.
Henning Eriksen | |||
---|---|---|---|
Født | 28. feb. 1878![]() Oslo | ||
Død | 1. okt. 1922![]() | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller ![]() | ||
Ektefelle | Magda Blanc (1906–1915)[1] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Henning Eriksen (1878–1922) var en norsk skuespiller.[2]
Eriksen scenedebuterte i 1903 på Centralteatret og var 1904–1912 engasjert ved Den Nationale Scene i Bergen, der han blant annet utmerket seg i rollen som Einar i Henrik Ibsens Brand. Derutover var Eriksen filmskuspiller i både Norge og Danmark. Han debuterte i 1913 i den danske stumfilmen Højt spil og medvirket i sammenlagt seks stumfilmer i årene 1913–1917.[2]
Henning Eriksen var 1906–1915 gift med skuespilleren Magda Blanc. Med henne fikk han datteren Magda Blanc-Eriksen og sønnen, skuespilleren Henning Blanc.[2][3]