Helvig av Slesvig
I dagens verden er Helvig av Slesvig et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i dag, dens innvirkning på samfunnet eller dens historiske betydning, har Helvig av Slesvig klart å posisjonere seg som et tema av allmenn interesse på sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske sfærer. Gjennom årene har Helvig av Slesvig vært gjenstand for en rekke studier, debatter og kontroverser, noe som har ført til større forståelse og analyse av dens ulike dimensjoner. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Helvig av Slesvig og dets implikasjoner i våre daglige liv, med sikte på å belyse et tema som fortsetter å generere stor interesse og nysgjerrighet i dagens samfunn.
Helvig av Slesvig (død ca. 1374), dansk dronning og mor til senere dronning Margrete I.
Helvig var datter av hertug Erik II av Slesvig og Adelheid av Holstein, og søster til Valdemar III av Danmark. I 1340 ble hun gift med Valdemar Atterdag.[1]
Valdemar Atterdag og Helvig fikk følgende barn:
- Christoffer, født 1341, død 11. juni 1363
- Margrethe født 1345, død 1350, forlovet med Henrik av Mecklenburg
- Ingeborg født 1347. Død cirka 1370. Hun giftet seg med Henrik av Mecklenburg og fikk en sønn Albrekt.
- Katrine, født 1349, død som barn.
- Valdemar, født 1350, død som barn
- Margrete, født 1353
Kildene vedrørende Helvig er tause i en lang periode etter at Margrete ble født. Det siste som er funnet om Helvig er at hun døde som legsøster i Esrum kloster i 1374.[2]
Referanser
Litteratur
- Eldbjørg Haug (2000). Margrete - den siste dronning i Sverreætten. Oslo: J.W. Cappelens Forlag A.S. ISBN 82-02-17642-5.
- Steffen Heiberg (2004). Danske dronninger i tusind år (på dansk). København: Gyldendal. s. 33–34. ISBN 87-02029-46-4.
Eksterne lenker