I artikkelen vi presenterer i dag om Helt av Sovjetunionen vil vi ta opp et tema av stor relevans i dag, som utvilsomt vil fange oppmerksomheten til våre lesere. Enten vi snakker om Helt av Sovjetunionen som en emblematisk figur, en historisk begivenhet, et sosialt fenomen eller andre aspekter av interesse, søker vi å gi en fullstendig og detaljert visjon som lar oss fullt ut forstå dens betydning og innvirkning på samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Helt av Sovjetunionen, analysere dens opprinnelse, evolusjon, implikasjoner og mulige fremtidige anslag. Vi er sikre på at informasjonen som presenteres i denne artikkelen vil være svært nyttig for alle som er interessert i å utvide sin kunnskap om Helt av Sovjetunionen.
Helt av Sovjetunionen (russisk: Герой Советсково Союза) var en orden som ble tildelt i Sovjetunionen. Den var landets høyeste utmerkelse og ble tildelt for heroisk innsats for stat og samfunn. Ærestittelen ble innstiftet 16. april 1934,[1] mens det medfølgende ordenstegnet, omtalt som Den gylne stjerne, ble innført 1. august 1939 ved beslutning fattet av presidiet i Det øverste sovjet. Ordenen ble avskaffet etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.
Tittelen var den høyeste sivile og militære utmerkelse i Sovjetunionen.[2] Mottakerne ble samtidig også tildelt Leninordenen.[2] De som mottok tittelen to ganger, fikk en byste oppsatt på sitt hjemsted. Ved tredje tildeling, ble en inngravert plate oppsatt i Kreml.[2]
Utmerkelsen besto av én enkelt klasse.[3]
Ordenstegnet for utmerkelsen Helt av Sovjetunionen besto av en femoddet, fasettert, gull stjerne opphengt i et rødt bånd.[1][2] Baksiden av stjernen bærer en variant av ordenens navn: Geroj SSSR. Stjernen er et utbredt motiv i sovjetisk symbolikk og var blant annet å finne i Sovjetunionens flagg.
Stjernen er opphengt i et rødt bånd.[3] Ordensbåndets farge har sitt opphav i arbeiderbevegelsens og sosialismens røde flagg.
Tittelen ble tildelt for heroisk sivil eller militær innsats og for vitenskapelig og teknisk fortjeneste.[2] Utmerkelsen Helt av Sovjetunionen kunne tildeles både enkeltpersoner, samfunn og kollektiver. Ordenen kunne tildeles posthumt. Praksisen med flere tildelinger til samme person opphørte i 1988.[4] Ordenen ble også tildelt utlendinger.[3]
Til sammen ble det inntil 1991 foretatt 12 745 utnevninger til Helt av Sovjetunionen, mer enn 11 500 tildelinger fant sted under den andre verdenskrig.[1] Blant krigshelter som ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen én gang er Jakov Pavlov og Vasilij Zajtsev. Sentrale politikere fikk også utmerkelsen, blant dem Lavrentij Berija. Senere ble utmerkelsen også tildelt kosmonauter, blant dem Jurij Gagarin og Valentina Teresjkova. Blant dem som fikk ordenen tildelt to ganger var Josef Stalin, Ivan Konev, Konstantin Rokossovskij, Vasilij Tsjujkov og Aleksandr Vasilevskij. Dmitrij Ustinov var en av dem som fikk ordenen tre ganger. To personer, marskalk Georgij Zjukov og generalsekretær Leonid Bresjnev, mottok som de eneste ordenen hele fire ganger. De som ble utropt til Helt av Sovjetunionen gjentatte ganger, bar også flere ordenstegn.
Under krigen i Afghanistan ble det 1980–1989 foretatt 65 utnevnelser til Helt av Sovjetunionen.[5]
Tolv byer i Sovjetunionen ble tildelt utmerkelsen og bar deretter betegnelsen heltebyer.[6] Disse ble tildelt utmerkelsen på bakgrunn av bysamfunnenes heltemodige innsats under den andre verdenskrig. De tolv byene er: Leningrad, Stalingrad, Odessa, Sevastopol, Moskva, Kyiv, Kertsj, Minsk, Tula, Murmansk, Novosibirsk og Smolensk.[6] Fortet ved Brest i Belarus ble også tildelt utmerkelsen og bar tittelen heltefort.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble tittelen avskaffet. I Russland ble den erstattet av tittelen Helt av Den russiske føderasjon.[7] Flere andre land som tilhørte Sovjetunionen har innført tilsvarende ærestitler. Blant disse er Helt av Belarus, Helt av Ukraina, Nasjonalhelt av Aserbajdsjan og Nasjonalhelt av Georgia.