Heian-kyō
I dagens verden har Heian-kyō blitt stadig mer aktuelt. Enten det er innen politikk, teknologi, kultur eller noe annet, har Heian-kyō blitt et tema for konstant interesse og debatt. Med fremskrittet av globalisering og sammenkoblingen av samfunn, har Heian-kyō betydelig påvirket måten folk forholder seg til hverandre og oppfatter verden rundt dem på. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Heian-kyō på ulike aspekter av samfunnet, og analysere dens innflytelse og konsekvenser i dag.
Heian-kyō 平安京, ordrett «ro og fred-hovedstaden», var et av flere av de tidligere navn for den by som i dag er kjent som Kyoto. Den var hovedstad i Japan i over tusen år, fra 794 til 1868.
Keiser Kammu gjorde den til sin hovedstad i 794, da han flyttet det keiserlige hoff dit fra Nagaoka-kyō i samme område, etter anbefaling fra sin rådgiver Wake no Kiyomaro.[1] Den ble modellert etter det kinesiske Tang-dynastiets hovedstad Chang'an (det moderne Xi'an), og forble landets viktigste senter frem til 1185, da samuraiklanen Minamoto tok makten og etablerte Kamakurashogunatet. Perioden 794–1185 kalles Heianperioden i japansk historie.
Selv om den politiske makt fra da av for det meste var blant samuraiene, gjennom tre forskjellige shogunater, forble Heian sete for det keiserlige hoff og det som måtte være av keiserlig myndighet, og var dermed fremdeles hovedstaden.
Ettersom ingen lovendring fulgte opp keisermaktens flytting til Tokyo i 1868, er det dem som mener at Kyoto i strikt lovmessig eller offisiell forstand er Japans hovedstad fremdeles.
Referanser
- ^ Hall, John Whitney (1988). The Cambridge History of Japan. Cambridge University Press. s. 516-517. ISBN 0521223571.
