Heemstede

I denne artikkelen skal vi utforske i detalj Heemstede, et tema som har vakt interesse i ulike sektorer og som har skapt en bred debatt i dagens samfunn. Heemstede har betydelig påvirket ulike aspekter av våre daglige liv, og dens innflytelse har blitt stadig tydeligere de siste årene. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Heemstede, fra dens opprinnelse og historie til dens implikasjoner i dagens verden. I tillegg vil vi undersøke hvordan Heemstede har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket forskjellige mennesker og samfunn rundt om i verden. Dette emnet er av stor relevans i dag, så det er viktig å forstå konsekvensene og utfordringene for å løse det effektivt.

Heemstede

Flagg

Våpen

LandNederlands flagg Nederland
ProvinsNoord-Holland
StatusKommune
Adm. senterHeemstede
TidssoneUTC+01:00
Postnummer2100–2106
Retningsnummer023
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
9.64 [1] km²
9.21 km²
0,43 km²
Befolkning27 545 (1. januar 2021[2])
Bef.tetthet2 857,37 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger11 737
Høyde o.h.1 meter
NettsideNettside
Politikk
OrdførerAstrid Nienhuis (2018)
Kart
Heemstede
52°21′10″N 4°37′12″Ø
Heemstede på Commons

Heemstede er administrasjonssenteret og den eneste kjernen i kommunen ved samme navn. Heemstede ligger vest i provinsen Noord-Holland i Nederland. Stedet blir sett på som en soveby, og dets beboere arbeider stort sett utenfor kommunen, som er sentral plassert i trekanten Amsterdam – Haarlem – Leiden.

I New York finnes en noe endret form av navnet Heemstede, Hempstead. Her, i nærheten av Nieuw Amsterdam hadde utvandrede nederlendere slått seg ned.

Historie

Rådhuset i Heemstede
«Huis te Heemstede»s stenport

Rundt 1286 lot et medlem av den adelige familien Holy fra Vlaardingen i grevskapet Holland Slott Heemstede, også kalt «Huis te Heemstede», bygge ved elven Spaarne. Slott betyr i denne sammenhengen «bosted» (Groenedijk, 2000). En gang mellom 1286 og 1296 ga grev Floris V Heemstede i len til Reinier av Holy. Tidfestningen av dette kan ikke avgrenses nærmere, da originalcharteret er tapt. I løpet av det 14. århundre vokste en landsby opp i nærheten av «Huis te Heemstede». Rundt 1400 ble bygningen ramponert, ødelagt og gjenoppbygget flere ganger blant annet i Adriaan Pauws tid (fra 1620). Til slutt, i 1810, ble det revet. Fremdeles finnes «Pons Pacis» (fredsbroen) som ble bygget i anledning av freden i Münster i 1648, «Duivenpoort» (dueporten), «Tecklenburgse Poortje» (den lille Tecklenburgske port) og stenporten med heraldiske våpen. I landstedet som senere ble bygget på samme sted kan man i dag gifte seg, og dessuten leies det ut til private og offentlige møter. Oftest brukes «het Nederhuys», som tidligere var rentemesterens bolig og vognhus, til dette.

Frem til 1653 var Bennebroek en del av ambachtsheerlijkheid Heemstede. På norsk vil dette si at området Heemstede var gitt i len (ned.: heerlijkheid). Befolkningsveksten var lav og i 1787 var det kun 196 familier i Heemstede. I 1857 ble Berkenrode som hadde vært et selvstendig ambacht (område) siden 1466 lagt til Heemstede, og i 1927 ble den nordlige delen av Heemstede (og en stor del av Haarlemmerhout) skilt ut og lagt under Haarlem kommune.

Landsteder

Groenendaals mølle
Frihetsstatuen, Vrijheidsdreef, Groenendaal
Hartekamp

Mange herrer fra Amsterdams bystyre (ned.: vroedschap) kjøpte sommersteder i Heemstede i løpet av det 17. århundre. Raadspensionaris Adriaen Pauw kjøpte både lenet Heemstede og «Huis te Heemstede» for ƒ 36 000,- av Hendrik van Hovijnes arvinger og tilbragte somrene der.

Heemstede hadde mange landsteder i det 17. og 18. århundre. Av ni av disse finnes fremdeles hovedhus, hager og/eller andre bygninger: Oud-Berkenroede, Berkenrode, Ipenrode, Huis Te Manpad, Hartekamp, Bosbeek, Meer en Bosch, Meer en Berg og Gliphoeve.

Floriaden

Sør i kommunen ligger den 80 ha store løvskogen Groenendaal. Groenendaal var også et landsted, anlagt som park av den rike bankieren John Hope, nevøen til Henry Hope som lot landstedet Welgelegen bygge i Haarlem. Da John Hope i 1784 kjøpte Bosbeek av en borgermesterfamilie fra Amsterdam overtok han parkområdene og rev hovedbygningen på landstedet Groenendaal. Alléen fra Herenweg finnes fremdeles. Tre ganger, i 1925, 1935 og 1953, har Groenendaal vært midpunktet for den internasjonale Florautstillingen, Floriadens forløper.

Linné

Mellom 1735 og 1738 arbeidet den senere berømte svenske naturforskeren Carl von Linné som hortulanus og livlege for George Clifford III på landstedet Hartekamp. I 1738 ble Linnés inventarisering av hagen, herbariet og det naturvitenskapelige biblioteket utgitt i bokform, verket fikk navnet Hortus Cliffortianus. Politikeren og forfatteren Jacob van Lennep er en annen kjent nederlender som tilbrakte somrene på familiens landsteder i Heemstede.

Parker og monumenter

  • Groenendaal park: Tegnet av John Hope og ble skapt ved å slå sammen flere landeiendommer til en.
  • Vrijheidsbeeld: Statue av Mari Andriessen som en hyldest til friheten og til minne om ofrene for andre verdenskrig, plassert i Groenendaal park.
  • Slot Heemstede: Slottet som byen opprinnelig ble etablert rundt.
  • Hartekamp: Sommersted for den rike bankieren George Clifford, kjent for å engasjere Carl von Linné for å skrive Hortus Cliffortianus, en fortegnelse over plantene i parken rundt stedet. Selve huset er stengt for offentligheten, men parken er åpen for besøkende.
  • Linnaeusbos: Opprinnelig et område av Hartekamp som ble beplantet av Clifford og dokumentert av Carl von Linné.
  • De Naald: «Nålen» er et monument plassert av D.J. van Lennep for å hedre Witte van Haemstede, Haarlems redningsmann i et slag den 26. april 1304 og for å minnes de sårede fra et annet slag, mot Spania, den 8. juli 1573. Begge slag skal ha funnet sted på hjørnet av huset til David Jacob van Lennep hvor monumentet er plassert.

Referanser

  1. ^ «Kerncijfers wijken en buurten». CBS Statline (på nederlandsk). CBS. 2. juli 2013. Besøkt 12. mars 2014. 
  2. ^ «Kerncijfers wijken en buurten 2021». Centraal Bureau voor de Statistiek. 6. august 2021. 

Eksterne lenker