I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Hedvig Charlotta Nordenflycht og alt den har å tilby. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i det vitenskapelige feltet, er Hedvig Charlotta Nordenflycht et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Gjennom disse sidene vil vi analysere dens utvikling over tid og dens relevans i den nåværende konteksten. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på området eller bare nysgjerrig på å lære mer om det, denne artikkelen vil gi deg et komplett og berikende innblikk i Hedvig Charlotta Nordenflycht. Gjør deg klar til å fordype deg i en oppdagelses- og kunnskapsreise!
Hedvig Charlotta Nordenflycht | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. nov. 1718[1][2][3]![]() Stockholm | ||
Død | 29. juni 1763[1][2][3][4]![]() Skoklosters församling | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, lyriker, salongvertinne, skribent, filosof | ||
Ektefelle | Jacob Fabricius | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Hedvig Charlotta Nordenflycht (født 28. november 1718 i Stockholm, død 29. juni 1763 i Håbo, Uppsala) var en svensk forfatter. Hun anses for å være en av Sveriges fremste poeter og regnes av mange som Sveriges første feminist.
Hedvig Charlotta Nordenflycht ble født i Stockholm, datter av Anders Nordbohm (adlet Nordenflycht) og Kristina Rosin. Hun vokste opp som den yngste av fem søsken i en velberget embetsmannsfamilie. Allerede som barn viste hun stor interesse for studier og lesning, og motvilje mot datidens typiske kvinneaktiviteter som håndarbeide.[5][6]
Nordenflycht ble overtalt av sin døende far til å forlove seg med mekanikeren Johan Tideman. Han døde tre år senere i 1737.[6] Senere innledet hun et forhold til predikanten Jacob Fabricius, som også var hennes privatlærer i fransk. De to ble gift våren 1741. Da Fabricius døde desember samme ble Nordenflycht knust av sorg. Men det ledet til utgivelsen av diktsamlingen Den Sörgande Turtur-Dufwan i 1743.[7]
Nordenflycht representerte på flere måter noe nytt og unikt i svensk litteratur. For det første var hun selvlært, for det andre skrev hun personlig og følelsesstyrt, og for det tredje var hun blant de første kvinnene som kunne livnære seg av sin egen diktning.[8]
Nordenflycht opplevde stor berømmelse etter debuten, og i årene 1744–1750 utkom Qwinligit Tankespel. I 1752 fikk hun innvilget dikterlønn.
I 1753 var hun med på å grunnlegge den lærde Tankebyggarorden sammen med blant andre Gustaf Filip Creutz og Gustaf Fredrik Gyllenborg. Ordren utga antologiserien Våra försök[7][9] og bidro til å introdusere den fransk-akademiske retning i svensk litteratur.[8]
Et av Nordenflychts mest kjente verk er diktet Fruentimrets försvar fra 1761 der hun etter et langt og indignert forord går til angrep på Rousseau og hans oppfatning om at kvinner bør holde seg unna kunsten.[10]
![]() |
Hedvig Charlotta Nordenflycht – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |