Havregrøt

I dag er Havregrøt et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med den økende betydningen av Havregrøt i dagens samfunn, er det avgjørende å forstå dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Fra det personlige til det profesjonelle nivået har Havregrøt vist seg å være en avgjørende faktor i beslutningstaking og strategiutvikling. I denne artikkelen vil vi utforske innflytelsen til Havregrøt i ulike sammenhenger og analysere dens relevans i dagens verden. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Havregrøt hatt stor innflytelse på måten vi møter utfordringene i det moderne samfunnet.

Havregrøt med cottage cheese, rosiner, nøtter, gresskarkjerner, solsikkekjerner og syltetøy

Havregrøt, eller havregrynsgrøt som grøten også kalles er en matrett som lages av kornet havre. Havregrynet kokes som regel opp på vann eller melk. Det er også normalt å tilsette salt når havregrøten kokes, og det er nok dette ordtaket «ha til salt i grøten» stammer fra[1].Grøten serveres oftest varm, men kan også serveres kald som «kjøleskapsgrøt».

Historie

Havren kom til Nord-Europa fra den fruktbare halvmåne for ca. 2500 år siden[1]. Det nordeuropeiske klimaet er gunstig for havre, og havre er svært utbredt i de nordiske landene[1]. I Danmark har havren blitt dyrket fra 500-1000 år f.Kr[2]. I Norge var det først etter 1945 at havre ble sett på som en del av kostholdet. Dette skyldtes etterkrigstidens dårlige tider hvor behovet for mat som var lett tilgjengelig og billig ble desto viktigere[1].

Havregrøt med banan, rosiner og nøtter
Havregrøt med bacon, granola og lønnesirup

Helse

Jevnt inntak av havregryn hevdes å redusere blodtrykk og kolesterol[3]. Ved å spise havregrøt jevnt vil man også styrke kroppens immunforsvar ifølge studier[4]. Enkeltstudier har også funnet en gunstig effekt av havregryn på søvn og hjerte[5].

Astma og allergiforbundet skriver at de fleste personer med cøliaki sykdom tolererer havre[6]. Derfor kan man også introdusere havregryn inn i kostholdet sitt, starte med mindre mengder for så å øke. Det finnes også glutenfri havregryn som et substitutt til den som også reagerer negativt på vanlig havre. Enkeltstudier viser at det kan være positivt for personer med cøliaki å spise havre[7]

Referanser

  1. ^ a b c d Buxrud, Hanne (2016). «Korn&Frø». Grøt på Ville Veier. Norge: Cappelen Damm. ISBN 9788202520977. 
  2. ^ Andersen, Lasse (2014). Graut. Frukost, Lunsj og Middag. Norge: Samforlaget. ISBN 9788252185317. 
  3. ^ «Oats». www.whfoods.com. Arkivert fra originalen 29. juni 2015. Besøkt 30. oktober 2016. 
  4. ^ Tsikitis VL, Albina JE, Reichner JS. (August 2004). «Beta-glucan affects leukocyte navigation in a complex chemotactic gradient». NCBI. 
  5. ^ Goldberg RJ, Ciampa J, Lessard D, Meyer TE, Spencer FA (Mars 2007). «Long-term survival after heart failure: a contemporary population-based perspective». NCBI. 
  6. ^ NAAF. «Cøliaki og hveteallergi». www.naaf.no. Arkivert fra originalen 28. september 2017. Besøkt 28. september 2017. 
  7. ^ L Högberg, P Laurin, K Fälth-Magnusson, C Grant, E Grodzinsky, G Jansson, H Ascher, L Browaldh, J-Å Hammersjö, E Lindberg, U Myrdal, and L Stenhammar (Mai 2004). «Oats to children with newly diagnosed coeliac disease: a randomised double blind study». NCBI. 


Autoritetsdata