Hauk Buen

I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Hauk Buen, som har vakt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Hauk Buen har blitt et tilbakevendende diskusjonstema på grunn av sin innvirkning på ulike områder, som politikk, økonomi, kultur og dagligliv. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj de forskjellige fasettene til Hauk Buen, og analysere dens opprinnelse, evolusjon og konsekvenser i dagens verden. I tillegg vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt dette temaet, for å tilby en komplett og berikende visjon for våre lesere.

Hauk Buen
Hauk Buen ved lanseringen av felles utgivelse av CD-platen Førnesbrunen, utgitt sammen med Hallvard T. Bjørgum, Seljord 2011.
Foto: Frode Inge Helland
Født11. mai 1933[1]Rediger på Wikidata
Gransherad kommune[2]
Jondalen[2]
Død1. mars 2021[3]Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseMusikkinstrumentmaker, felespiller Rediger på Wikidata
FarAnders A. Buen
MorMargit Buen
SøskenKnut Buen
Agnes Buen Garnås
Kari Buen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (2003)[4]
Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1992) (sammen med: Knut Buen)
Buskerud fylkes kulturpris (2000)[5]
Musikalsk karriere
InstrumentFiolin, hardingfele
Hauk Buen på Commons

Hauk Buen (1933–2021)[6][7][8] var en norsk utøver på hardingfele. Han var også hardingfelemaker.

Bakgrunn og familie

Hauk Buen ble født 11. mai 1933 på gården Buen i Jondalen,[9] da Gransherad nå Kongsberg som sønn av spelemannen Anders A. Buen og kvedaren Margit Buen, født Tjønn. Morfaren Hans Johnsen Tjønn drev teoretisk forskning på folkemusikk. Onkelen John H. Tjønn var en kjent felemaker og tanten Bergit Tjønn var en kjent hardingfelespiller som Hauk gikk i lære hos. Hauk lærte også folkemusikk av foreldrene og gjorde lydopptak av kjente spelemenn i samtiden. Olav Løndal og Svein Løndal lærte Buen mye av.[10] Han var bror av folkemusikerne Knut Buen[6] og Agnes Buen Garnås[11] og billedhuggeren Kari Buen. Buen-familien er blant de ledende tradisjonsbærerne i norsk folkemusikk.[12] Hauk var gift med folkedanseren Tone Nisi.[10]

Hauk Buen døde 1. mars 2021 og ble gravlagt fra Kongsberg kirke med blant andre Hallvard T. Bjørgum, Sigmund Groven og Kåre Nordstoga tilstede.[9][8][7][6]

Kunstnerisk virke

Hauk Buen videreførte tradisjonen etter faren Anders A. Buen, eldre spellemenn fra Øst-Telemark, Myllarguten, Lars Fykerud, Håvard Gibøen og Knut Dale. Han vant B-klassen på Landskappleiken i 1953 og gikk opp i A-klassen.[9] Han vant Landskappleiken flere ganger (blant annet Odda 1962, Notodden 1963) og vant lokale kappleiker mange ganger. Buen mottok Myllargutens gullmedalje i 1973.

NRK fjernsynet laget portrettprogram om ham i 1983.[10]

Etter en konsert i Queen Elizabeth Hall i London i 1984 skrev Matt Glaser ved Berklee College of Music:

«Hauk Buen er ein meister. Eg har aldri høyrt nokon spele med slik djupn. Hans fraseringer er utruleg vakre. Når du høyrer musikken så vakkert spela, så bryt den alle grenser.»[10]

Buen bodde på farsgarden i Jondalen ovenfor Kongsberg. Sammen med broren Knut foretok han en rekke dokumentasjonsinnspillinger av tradisjonsmaterialet sitt. For albumet Fykerud'n fikk brødrene Spellemannprisen 1992 i klassen folkemusikk/gammaldans.[13]

Han ble æresmedlem i Landslaget for Spelemenn (LFS) i 1991. Han var også æresmedlem i Norsk Folkemusikk- og Danselag (NFD) og FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans. I 2003 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.[14]

I 2022 ble biografien Men så kom Hauk Buen gitt ut, skrevet av Hallgrim Berg. Sammen med boka fulgte et dobbeltalbum med 61 av Buens innspillinger plukket ut av Per Anders Buen Garnås.[15] Utgivelsen ble tildelt Folkelarmprisen 2023 i klassen dokumentasjon.[16]

Annbjørg Lien gikk i lære hos Buen på 1990-tallet.[17]

Priser og utmerkelser

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hauk_Buen
  2. ^ a b www.dagogtid.no
  3. ^ www.varden.no
  4. ^ www.nrk.no
  5. ^ no.freejournal.org
  6. ^ a b c NRK (3. mars 2021). «Hauk Buen er død». NRK. Besøkt 7. mars 2021. 
  7. ^ a b Ulvenes, Halvor (2. mars 2021). «Knut Buen i sorg over tapet av storebroren: – Me hadde eit veldig nært forhold». Varden. Arkivert fra originalen 9. mai 2021. Besøkt 7. mars 2021. 
  8. ^ a b Anne Hytta: Hauk Buen (1933-2021) til minne - Musikkmagasinet/Klassekampen 8. mars 2021
  9. ^ a b c Halvor Tjønn (17. februar 2023). «Ein bauta over ein spelemann». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 9. juni 2023. 
  10. ^ a b c d Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg. Oslo: Notabene. 1996. ISBN 8290723199. 
  11. ^ https://snl.no/Hauk_Buen
  12. ^ Ruud, Jørund A. (1993). Telemark: skjønnhet og kraft. Skien: Telemark fylkeskommune. ISBN 8299301904. 
  13. ^ a b «Årets Spellemenn». Aftenposten. 21. februar 1993. s. 30. 
  14. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer: Hauk Buen». www.kongehuset.no (på norsk). 8. mai 2003. Besøkt 17. april 2023. «Folkemusiker Hauk Buen, Kongsberg, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull» 
  15. ^ «Boka om Hauk fra Jondalen: Med stor kjærlighet til folkemusikken». laagendalsposten.no. 30. oktober 2022. Besøkt 20. november 2023. 
  16. ^ «Folkelarm 2023: Benedicte Maurseth er Årets folkemusiker – og priser til plater, arrangør og fotograf». ballade.no. 17. november 2023. Besøkt 20. november 2023. 
  17. ^ Jakobsen, Siw Ellen (29. desember 2019). «Annbjørg Lien har tatt doktorgrad på hardingfele-slåtter». forskning.no (på norsk). Besøkt 17. april 2023. «På 1990-tallet flyttet hun inn i perioder hos en av sine store forbilder, spellemannen Hauk Buen. | – Å få lov å være nær sjela til en kunstner og hele hans skapende vesen over tid er verdifullt og lærerikt. Jeg ble kjent med følelser, tanker og kreativitet, i tillegg til å lære teknikk.» 
  18. ^ NRK (19. oktober 2000). «Hauk Buen fikk kulturpris». NRK. Besøkt 11. oktober 2024. 
  19. ^ NRK (12. mai 2003). «Hauk Buen fikk gullmedaljen». NRK. Besøkt 11. oktober 2024.