Hato-grottene

I dagens verden er Hato-grottene et svært relevant emne som påvirker alle på forskjellige måter. Enten det er et hett tema, en influencer eller et bredt konsept, har Hato-grottene utløst debatter og fanget oppmerksomheten til samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi utforske Hato-grottene dypt og analysere dens innvirkning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I tillegg vil vi undersøke hvordan Hato-grottene har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å være et relevant tema i dag.

Et parti av Hato-grottene.

Hato-grottene (papiamento: Kueba di Hato) ligger på nordkysten av Curaçao, like ved øyas flyplass. Grottene omfatter et areal på 4900 m² med kalksteinsformasjoner, vannbasseng og vannfall.[1] Flaggermus av arten Glossophaga longirostris holder til der.[2] Grottene har historisk vært benyttet av mennesker og det finnes amerindianske petroglyfer datert til omkring år 500.[3] Rømte slaver brukte grottene som tilfluktssted.

I 1991 ble grottene tilrettelagt for besøkende.

Referanser

  1. ^ «Hato Caves», Curaçao Tourist Board. Lest 17 september 2017.
  2. ^ S. Petit, A. Rojer og L. Pors: «Surveying bats for conservation: the status of cave-dwelling bats on Curaçao from 1993 to 2003» Arkivert 9. august 2017 hos Wayback Machine., Animal Conservation, bind 9, nr. 2, 2006, s. 207–217 .
  3. ^ Phillip P. Schmutz, Amy E. Potter og E. Arnold Modlin jr.: «Aruba, Bonaire, and Curaçao», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, Springer, 2017, s. 306 og 309.

Eksterne lenker


Autoritetsdata