Hartbert
I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen av Hartbert på dagens samfunn. Gjennom historien har Hartbert spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket måten de tenker, handler og forholder seg til verden rundt dem på. Fra sin opprinnelse til i dag har Hartbert vært gjenstand for debatt og kontroverser, skapt blandede meninger og vekket blandede følelser. Gjennom omfattende analyse vil vi undersøke hvordan Hartbert har formet kultur, politikk, økonomi og andre sider ved samfunnet, og reflektere over dens relevans i moderne tid. Denne artikkelen søker å tilby en komplett og berikende visjon av Hartbert, og invitere leseren til å reflektere og gå dypere inn i et tema av stor betydning for dagens verden.
| Hartbert | |||
|---|---|---|---|
,_RP-P-OB-78.080.jpg) | |||
| Død | 12. nov. 1150 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | |||
Hartbert (død 1150) var biskop i Utrecht fra 1139 frem til sin død i 1150.[1]
Den 24. juli 1139 ble Hartbert innviet som biskop. I sin tid som biskop slo han ned et opprør i Groningen.
Biskop Hartbert innsatte sin eldre bror Ludolf som prefekt i byen Utrecht, mens han ga sin yngre bror Leffart slottet Coevorden i Overijssel, sørøst i Drenthe i len. Dermed fikk Leffart også kontrollen over den eneste veien gjennom Bourtangermyren som forbandt Drenthe med Tyskland.
Referanser
- ^ * (de) W. Jappe Alberts: «Heribert.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 614 f. (digitalisering).