I dagens verden har Harry Llewellyn blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Både på det personlige og faglige plan skaper Harry Llewellyn debatt, diskusjon og refleksjon på grunn av påvirkningen på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Harry Llewellyn, fra dets historiske opphav til dets innflytelse på nåtiden. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Harry Llewellyn, med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon rundt dette temaet.
Harry Llewellyn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. juli 1911[1][2]![]() Aberdare | ||
Død | 15. nov. 1999[1][2]![]() Abergavenny | ||
Beskjeftigelse | Sprangrytter ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Trinity College | ||
Ektefelle | Christine Saumarez (1944–)[3] | ||
Far | Sir David Llewellyn, 1st Baronet[4] | ||
Mor | Magdalene Anne Harries[4] | ||
Barn | Dai Llewellyn[4] Roddy Llewellyn[4] Anna Christina Llewellyn[4] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire Knight Bachelor |
Harry Morton Llewellyn (født 18. juli 1911 Aberdare i Wales, død 15. november 1999) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Llewellyn ble olympisk mester i hestesport i Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med hesten «Foxhunter» var han med på det britiske laget som vant lagkonkurransen i sparangridning foran Chile og USA. De andre på laget var Douglas Stewart på «Aherlow» og Wilfred White på «Nizefela».
Fire år tidligere, i Sommer-OL 1948 i London, vant han en bronsemedalje i lagkonkurransen i sprangridning med det britiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i sprangridning bak Spania og Mexico. Laget besto Llewellyn på hesten «Foxhunter», Henry Nicoll på «Kilgeddin» og Arthur Carr på «Monty».