Harrison Dillard

I dagens verden er Harrison Dillard et tema som har fått enestående relevans. Enten det er på den vitenskapelige, sosiale, politiske eller kulturelle sfæren, har Harrison Dillard blitt et interessepunkt og konstant debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Harrison Dillard fått nye dimensjoner og utfordringer, og påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Harrison Dillard, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil analysere betydningen i den nåværende konteksten og reflektere over fremtiden.

Harrison Dillard
FødtWilliam Harrison Dillard
8. juli 1923[1][2]Rediger på Wikidata
Cleveland (Ohio)
Død15. nov. 2019[3]Rediger på Wikidata (96 år)
Cleveland
BeskjeftigelseSprinter, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
Utdannet vedBaldwin Wallace University
East Technical High School
NasjonalitetUSA
Harrison Dillard på Commons

William Harrison Dillard (1923–2019[4][5]) var en amerikansk friidrettsutøver. Dillard vant fire OL-gull og er pr. 2016 den eneste mannlige utøveren som har tatt olympisk gull i både sprint og hekkeløp.[5]

Dillards store forbilde var den firedobbelte olympiamesteren Jesse Owens, som i likhet med Dillard stammet fra Cleveland. På slutten av 1940-årene var Dillard en av verdens fremste hekkeløpere. I de amerikanske uttaksløpene til OL i 1948, ble han slått ut på 110 meter hekk, men han greide å kvalifisere seg til lekene ved å komme på tredjeplass på 100 meter.

Fra juni 1947 til juni 1948 vant Dillard 82 finaler på rad utendørs og innendørs i lavt og høyt hekkeløp, samt sprint. Dette var til da den lengste rekken seiere i friidretts-historien.[6]

I lekene i London kom Dillard til finalen på 100 meter. Det endte med dødt løp mellom Dillard og landsmannen Barney Ewell. Først etter at juryen hadde studert målfoto, ble Dillard utropt til vinner. Tiden på 10,3 sekunder var tangering av verdensrekorden og ny olympisk rekord. Dillard stilte også på USAs lag på 4 × 100 meter stafett. Sammen med lagkameratene Barney Ewell, Lorenzo Wright og Mel Patton sikret Dillard sin andre gullmedalje, foran Storbritannias lag.

Fire år senere kvalifiserte Dillard seg til OL i 1952 i spesialdisiplinen, 110 meter hekk. Han tok gullmedaljen foran landsmannen Jack Davis. Senere i lekene tok han sin fjerde gullmedalje da USA forsvarte gullet fra London i 1948 på 4 × 100 m stafett.

I 1956 forsøkte Dillard å kvalifisere seg til OL for tredje gang, men lyktes ikke.

Dillard var amerikansk soldat i Italia under 2. verdenskrig, og arbeidet senere med kommunikasjon og PR i Cleveland.[7] Han døde i november 2019, 96 år gammel.[8]

OL-medaljer

Referanser

  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 259458
  2. ^ filmportal.de, oppført som William Harrison Dillard, Filmportal-ID 23f2d1392adf4a0f94c454581f90dd75
  3. ^ «Athlé DisparitionDisparition : Harrison Dillard, légende du sprint américain, est mort», verkets språk fransk
  4. ^ «Mort à 96 ans de Harrison Dillard, ancienne gloire du sprint américain» (på fransk). 16. november 2019. ISSN 0242-6056. Besøkt 16. november 2019. 
  5. ^ a b Dolgan, Bob (16. november 2019). «Track legend Harrison Dillard, four-time Olympic champion, dies at 96». cleveland (på engelsk). Besøkt 16. november 2019. 
  6. ^ Litsky, Frank (17. november 2019). «Harrison Dillard, World’s Best Hurdler in the 1940s, Dies at 96». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. desember 2019. 
  7. ^ «Harrison Dillard Bio, Stats, and Results». Olympics at Sports-Reference.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. mai 2015. Besøkt 16. november 2019. 
  8. ^ «Harrison Dillard, Olympic 100m, 110m hurdles champ, dies». OlympicTalk (på engelsk). NBC. 16. november 2019. Besøkt 16. november 2019. 

Eksterne lenker