I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Hardangerbrua. Enten du er en ekspert på feltet eller bare begynner å utforske dette emnet, vil du finne verdifull informasjon som vil hjelpe deg med å utvide kunnskapen din. Fra historien og utviklingen av Hardangerbrua til praktiske anvendelser i dagliglivet, her vil vi ta for oss alle aspekter av dette emnet. I tillegg vil vi utforske de nyeste trendene og oppdagelsene som revolusjonerer Hardangerbrua. Så gjør deg klar til å fordype deg i en reise full av læring og oppdagelser om Hardangerbrua.
Hardangerbrua | |||
---|---|---|---|
![]() Hardangerbrua sett fra nord | |||
Type | hengebro, veibru | ||
Sted | Eidfjord kommune og Ulvik kommune | ||
Åpnet | 17. august 2013[1][2] | ||
Strekning | Riksvei 13 | ||
Lengde | 1 380 meter[2] | ||
Høyde | 200 meter[2] | ||
Fri høyde | 55 meter[2] | ||
Største spenn | 1 310 meter | ||
Krysser | Eidfjorden gren av Hardangerfjorden | ||
Trafikk | 2 428 (2023)[3] | ||
![]() Hardangerbrua 60°28′46″N 6°49′53″Ø | |||
Hardangerbrua er en bro over Eidfjorden mellom Vallaviki i Ulvik og Bu i Eidfjord kommuner. Broen ble offisielt åpnet for ordinær trafikk 17. august 2013 og erstattet ferjeforbindelsen Bruravik–Brimnes mellom Bruravik i Ulvik kommune og Brimnes i Eidfjord. Broen er 1380 meter lang, med et hovedspenn på 1310 meter.[4] Da den åpnet i 2013, var den verdens tiende lengste hengebro, og hovedspennet er det lengste i Norge.
Hardangerbrua er 1380 meter lang, med et hovedspenn på 1310 meter. Hovedspennet er 30 meter lengre enn Golden Gate Bridge i San Francisco i USA.[5] Den er også 165 meter lengre enn Hålogalandsbrua, som har det nest lengste hovedspennet i Norge.
Brotårnene har en høyde på 202,5 meter og er det høyeste byggverket på Norges fastland (med unntak av antennemaster).[6] Seilingshøyden er anslått til 55 meter. Det er det lengste brospennet i verden med bare to kjørefelt. Broen har 3,25 m gang- og sykkelvei ved siden av kjørebanen for biltrafikk. Midten av brospennet kan bevege seg mer enn 7 meter til hver side. Dette store utslaget er ikke merkbart for sjåfører ute på broen, fordi kjørebanen midt på spennet ligger 10 meter høyere enn ved brokarene. Før Hardangerbrua var Askøybrua Norges lengste hengebro med 850 meter hovedspenn.[7]
Broen ble bygget av 22 400 kubikkmeter betong og 15 000 tonn stål, av dette utgjør stålkablene 7500 tonn. Det ble sprengt ut 350 000 kubikkmeter fjell, dette ga overskuddsmasse som ble lagt i deponi.[7]
På nordsiden av fjorden går en ny arm av Vallaviktunnelen frem til broen. Den har en munning som er 23 meter høy, en av de største tunnelportalene som er laget.[8] På sørsiden går veien inn i Butunnelen.
I løpet av 2013 passerte 190 000 kjøretøyer broen, 75 prosent mer enn fergetrafikken, og en årsdøgntrafikk på 1400 kjøretøyer.[9] Broen er en del av den raskeste veiruten mellom Bergen og Oslo ved normalt vær.
Planer om en brokrysning av Eidfjorden har verserte i flere tiår før årtusenskiftet. Et forslag om å bygge Hardangerbrua ble i 1996 nedstemt av Stortinget med 96 mot 71 stemmer.[5] I årene etter denne avstemningen endret flere partier, blant andre Ap, Sp og Venstre,[5] standpunkt i saken. 28. februar 2006 ble broen vedtatt med 79 mot 24 stemmer. Det var enstemmig flertall for broen i Stortinget, men Fremskrittspartiet stemte imot det vedtatte broforslaget. Frp hadde et eget forslag om full statlig finansiering, men dette forslaget fikk kun Fremskrittspartiets egne stemmer.
Totalt kostet broen i overkant av 1,8 milliarder 2005-kroner (2,3 mrd kroner i 2013-kroner). Av dette skal 65 prosent finansieres av bompenger, fylkeskommunale tilskudd, innsparte fergetilskudd og ordinære statlige midler.[10] Statens bidrag var på 175 millioner kroner.[11]
Det er bompengeselskapet Ferde AS som står for innkrevingen av bompenger,[12] og det er anslått at innkrevingsperioden vil være 15 år, regnet fra åpningen. Bompenger for trafikk begge veier blir innkrevet fra en automatisk AutoPASS-bomstasjon ved brofestet på sydsiden av fjorden, ved Bu. I desember 2020 ble bompengetakstene redusert, etter at regjeringen gikk inn med ekstra bidrag i finansieringen.[13]
Per 2021 gjelder følgende takster i NOK:[14]
Takstgruppe | Beskrivelse | Full pris | AutoPASS-avtale |
---|---|---|---|
1 | Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3500 kg, samt kjøretøy i kjøretøykategori M1 med elektronisk brikke og gyldig avtale | 117,– | 93,60 |
1 | Nullutslippskjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3500 kg med elektronisk brikke og gyldig avtale | 117,– | 46,80 |
2 | Kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg, ekskl. kjøretøy i kjøretøykategori M1 med elektronisk brikke og gyldig avtale | 350,– | 350,– |
2 | Nullutslippskjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med elektronisk brikke og gyldig avtale | 350,– | 0,– |
Dersom det er avvik mellom forventede og faktiske bompengeinntekter, kan takstene bli justert innen ett år etter åpningen. Erfaring fra tilsvarende bompengeprosjekter tilsier at trafikken og inntektene blir større enn forventet, og da har man valgt å beholde takstene og heller redusert innkrevingsperioden.
Et halvt år etter åpningen lå trafikken langt under målet på 1950 passeringer i døgnet; i januar 2014 vår månedsdøgntrafikken 733.[15] Siden økte trafikken over broen jevnt og trutt, og i 2018 passerte årsdøgntrafikken den opprinnelige prognosen som ble lagt til grunn for nedbetaling av broen.[16] I juni 2014 åpnet motortrafikkveien Sokna–Ørgenvika, som innkortet riksvei 7 med 21 kilometer.[17] Det gjorde riksvei 7, inkludert Hardangerbrua, til den klart raskeste og korteste veiruten mellom Bergen og Oslo.
I august 2013 var Gudvangatunnelen på E16 stengt i seks uker på grunn av brann[18][19] og i 2015 i tre uker. Hardangerbrua var da det viktigste alternativet mellom Bergen og Østlandet, brannen i 2013 skjedde 5. august få dager før åpningen av broen.[20][21]
År | ÅDT[22][23] |
---|---|
20131 | 1579 |
2014 | 1614 |
2015 | 1721 |
2016 | 1811 |
2017 | 1903 |
20182 | 2004 |
2019 | 2171 |
2020 | 1971 |
2021 | 2321 |
1 Tall kun for perioden 19. august–31. desember.[22]
2 Beregnet trafikktall for mai måned på grunn av teknisk feil.[22]
Broprosjektet ble lagt ut for anbud i juli 2008 med frist i november samme år. Tirsdag 27. januar 2009 ble kontraktene for Hardangerbrua undertegnet i Vallavik. Danske MT Højgaard fikk kontrakten for stål- og montasjearbeidet på Hardangerbrua til 761 millioner kroner. AF Gruppen fikk kontrakten for tilførselsveier på begge sider av fjorden til 310 millioner kroner, mens Veidekke fikk kontrakten for betongarbeidet til brutårnene til 331 millioner kroner.
Anleggsarbeidet startet 26. februar 2009, mens byggingen av tårnene tok til 7. oktober 2009 og spinningen av kablene begynte i november 2011.[7] Broen ble åpnet for trafikk 17. august 2013. Det var kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete som stod for den offisielle åpningen. Flere hundre mennesker deltok.[24]Til stede var også en delegasjon fra Elektroarbeidernes Fagforening som demonstrerte mot at det hadde foregått sosial dumping ved bygging av broen.[25]