Hardangerbrua

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Hardangerbrua. Enten du er en ekspert på feltet eller bare begynner å utforske dette emnet, vil du finne verdifull informasjon som vil hjelpe deg med å utvide kunnskapen din. Fra historien og utviklingen av Hardangerbrua til praktiske anvendelser i dagliglivet, her vil vi ta for oss alle aspekter av dette emnet. I tillegg vil vi utforske de nyeste trendene og oppdagelsene som revolusjonerer Hardangerbrua. Så gjør deg klar til å fordype deg i en reise full av læring og oppdagelser om Hardangerbrua.

Hardangerbrua
Hardangerbrua sett fra nord
Typehengebro, veibru
StedEidfjord kommune og Ulvik kommune
Åpnet17. august 2013[1][2]
StrekningRiksvei 13
Lengde1 380 meter[2]
Høyde200 meter[2]
Fri høyde55 meter[2]
Største spenn1 310 meter
KrysserEidfjorden gren av Hardangerfjorden
Trafikk2 428 (2023)[3]
Kart
Hardangerbrua
60°28′46″N 6°49′53″Ø
Hardangerbrua på Commons

Hardangerbrua er en bro over Eidfjorden mellom Vallaviki i Ulvik og Bu i Eidfjord kommuner. Broen ble offisielt åpnet for ordinær trafikk 17. august 2013 og erstattet ferjeforbindelsen Bruravik–Brimnes mellom Bruravik i Ulvik kommune og Brimnes i Eidfjord. Broen er 1380 meter lang, med et hovedspenn på 1310 meter.[4] Da den åpnet i 2013, var den verdens tiende lengste hengebro, og hovedspennet er det lengste i Norge.

Om broen

Hardangerbrua er 1380 meter lang, med et hovedspenn på 1310 meter. Hovedspennet er 30 meter lengre enn Golden Gate Bridge i San Francisco i USA.[5] Den er også 165 meter lengre enn Hålogalandsbrua, som har det nest lengste hovedspennet i Norge.

Brotårnene har en høyde på 202,5 meter og er det høyeste byggverket på Norges fastland (med unntak av antennemaster).[6] Seilingshøyden er anslått til 55 meter. Det er det lengste brospennet i verden med bare to kjørefelt. Broen har 3,25 m gang- og sykkelvei ved siden av kjørebanen for biltrafikk. Midten av brospennet kan bevege seg mer enn 7 meter til hver side. Dette store utslaget er ikke merkbart for sjåfører ute på broen, fordi kjørebanen midt på spennet ligger 10 meter høyere enn ved brokarene. Før Hardangerbrua var Askøybrua Norges lengste hengebro med 850 meter hovedspenn.[7]

Broen ble bygget av 22 400 kubikkmeter betong og 15 000 tonn stål, av dette utgjør stålkablene 7500 tonn. Det ble sprengt ut 350 000 kubikkmeter fjell, dette ga overskuddsmasse som ble lagt i deponi.[7]

På nordsiden av fjorden går en ny arm av Vallaviktunnelen frem til broen. Den har en munning som er 23 meter høy, en av de største tunnelportalene som er laget.[8] På sørsiden går veien inn i Butunnelen.

I løpet av 2013 passerte 190 000 kjøretøyer broen, 75 prosent mer enn fergetrafikken, og en årsdøgntrafikk på 1400 kjøretøyer.[9] Broen er en del av den raskeste veiruten mellom Bergen og Oslo ved normalt vær.

Historikk

Planer om en brokrysning av Eidfjorden har verserte i flere tiår før årtusenskiftet. Et forslag om å bygge Hardangerbrua ble i 1996 nedstemt av Stortinget med 96 mot 71 stemmer.[5] I årene etter denne avstemningen endret flere partier, blant andre Ap, Sp og Venstre,[5] standpunkt i saken. 28. februar 2006 ble broen vedtatt med 79 mot 24 stemmer. Det var enstemmig flertall for broen i Stortinget, men Fremskrittspartiet stemte imot det vedtatte broforslaget. Frp hadde et eget forslag om full statlig finansiering, men dette forslaget fikk kun Fremskrittspartiets egne stemmer.

Økonomi

Hardangerbrua under bygging i juli 2010.

Totalt kostet broen i overkant av 1,8 milliarder 2005-kroner (2,3 mrd kroner i 2013-kroner). Av dette skal 65 prosent finansieres av bompenger, fylkeskommunale tilskudd, innsparte fergetilskudd og ordinære statlige midler.[10] Statens bidrag var på 175 millioner kroner.[11]

Bompenger

Det er bompengeselskapet Ferde AS som står for innkrevingen av bompenger,[12] og det er anslått at innkrevingsperioden vil være 15 år, regnet fra åpningen. Bompenger for trafikk begge veier blir innkrevet fra en automatisk AutoPASS-bomstasjon ved brofestet på sydsiden av fjorden, ved Bu. I desember 2020 ble bompengetakstene redusert, etter at regjeringen gikk inn med ekstra bidrag i finansieringen.[13]

Per 2021 gjelder følgende takster i NOK:[14]

Takstgruppe Beskrivelse Full pris AutoPASS-avtale
1 Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3500 kg, samt kjøretøy i kjøretøykategori M1 med elektronisk brikke og gyldig avtale 117,– 93,60
1 Nullutslippskjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3500 kg med elektronisk brikke og gyldig avtale 117,– 46,80
2 Kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg, ekskl. kjøretøy i kjøretøykategori M1 med elektronisk brikke og gyldig avtale 350,– 350,–
2 Nullutslippskjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med elektronisk brikke og gyldig avtale 350,– 0,–

Dersom det er avvik mellom forventede og faktiske bompengeinntekter, kan takstene bli justert innen ett år etter åpningen. Erfaring fra tilsvarende bompengeprosjekter tilsier at trafikken og inntektene blir større enn forventet, og da har man valgt å beholde takstene og heller redusert innkrevingsperioden.

Trafikk

Et halvt år etter åpningen lå trafikken langt under målet på 1950 passeringer i døgnet; i januar 2014 vår månedsdøgntrafikken 733.[15] Siden økte trafikken over broen jevnt og trutt, og i 2018 passerte årsdøgntrafikken den opprinnelige prognosen som ble lagt til grunn for nedbetaling av broen.[16] I juni 2014 åpnet motortrafikkveien Sokna–Ørgenvika, som innkortet riksvei 7 med 21 kilometer.[17] Det gjorde riksvei 7, inkludert Hardangerbrua, til den klart raskeste og korteste veiruten mellom Bergen og Oslo.

I august 2013 var Gudvangatunnelen på E16 stengt i seks uker på grunn av brann[18][19] og i 2015 i tre uker. Hardangerbrua var da det viktigste alternativet mellom Bergen og Østlandet, brannen i 2013 skjedde 5. august få dager før åpningen av broen.[20][21]

Årsdøgntrafikk
År ÅDT[22][23]
20131 1579
2014 1614
2015 1721
2016 1811
2017 1903
20182 2004
2019 2171
2020 1971
2021 2321

1 Tall kun for perioden 19. august–31. desember.[22]
2 Beregnet trafikktall for mai måned på grunn av teknisk feil.[22]

Byggingen

Broprosjektet ble lagt ut for anbud i juli 2008 med frist i november samme år. Tirsdag 27. januar 2009 ble kontraktene for Hardangerbrua undertegnet i Vallavik. Danske MT Højgaard fikk kontrakten for stål- og montasjearbeidet på Hardangerbrua til 761 millioner kroner. AF Gruppen fikk kontrakten for tilførselsveier på begge sider av fjorden til 310 millioner kroner, mens Veidekke fikk kontrakten for betongarbeidet til brutårnene til 331 millioner kroner.

Anleggsarbeidet startet 26. februar 2009, mens byggingen av tårnene tok til 7. oktober 2009 og spinningen av kablene begynte i november 2011.[7] Broen ble åpnet for trafikk 17. august 2013. Det var kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete som stod for den offisielle åpningen. Flere hundre mennesker deltok.[24]Til stede var også en delegasjon fra Elektroarbeidernes Fagforening som demonstrerte mot at det hadde foregått sosial dumping ved bygging av broen.[25]

Galleri

  • Hardangerbrua under bygging sett fra nord (august 2012).
    Hardangerbrua under bygging sett fra nord (august 2012).
  • Støtte for brokablene
    Støtte for brokablene
  • Tårn under bygging (2011)
    Tårn under bygging (2011)
  • Tårnene er 202,5 meter høye
    Tårnene er 202,5 meter høye
  • Rundkjøring forbinder tunnel og bro
    Rundkjøring forbinder tunnel og bro

Se også

Referanser

  1. ^ "– En stor dag for hardinger"; forfatternavn: Renold Tennysen Christopher; verkets språk: bokmål; utgivelsesdato: 17. august 2013; besøksdato: 8. februar 2024.
  2. ^ a b c d «Rv. 13 Hardangerbrua» (på bokmål). Statens vegvesen. 13. februar 2015. Besøkt 8. februar 2024. 
  3. ^ «Trafikkdata Rv13 Hardangerbrua». Statens vegvesen. 
  4. ^ «Hardangerbrua – Fakta». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 25. august 2019. Besøkt 24. august 2022. 
  5. ^ a b c «Hardangers «Golden Gate» er åpnet». Aftenposten. 17. august 2013. Besøkt 18. august 2013. 
  6. ^ Statens vegvesen. «Teknisk brosjyre». Hardangerbrua. Arkivert fra originalen 25. juni 2014. Besøkt 30. juli 2021. 
  7. ^ a b c Våre veger nr 7, 2013.
  8. ^ Våre Veger, nr 6 2012, s.20.
  9. ^ Bergensavisen 12. januar 2014.
  10. ^ Stortingsproposisjon nr. 2 (2005-2006) - Om utbygging og finansiering av rv 7/rv 13 Hardangerbrua i Hordaland regjeringen.no
  11. ^ - Norges Golden Gate åpnet - slutt på kø og kaos HegnarOnline publisert 14. august 2013.
  12. ^ «Hardangerbrua » Ferde». Ferde. Besøkt 8. mai 2020. 
  13. ^ «Kunngjering av reduserte takstar for bompengeprosjektet Hardangerbrua frå 1. desember 2020 » Ferde». Ferde. 9. november 2020. Besøkt 17. januar 2021. 
  14. ^ «Priser og betaling | Se takster for bompenger i ditt område». Ferde. Besøkt 8. mai 2020. 
  15. ^ Bilistene styrer unna når vidden er stengt, besøkt 25. febrauar 2014
  16. ^ «(+) Hardangerbrua har nådd årsprognosen». www.hardanger-folkeblad.no (på norsk). 29. oktober 2019. Besøkt 7. november 2019. 
  17. ^ «Rv. 7 Sokna–Ørgenvika». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 20. januar 2021. Besøkt 17. januar 2021. 
  18. ^ Reksnes, Asgeir Heimdal (11. august 2015). «Stenger Gudvangatunnelen i minst seks veker». NRK. Besøkt 31. juli 2021. 
  19. ^ Guddal, Silje Kristin (8. august 2013). «Tunnelen kan bli stengd i ein månad». NRK. Besøkt 31. juli 2021. 
  20. ^ Bolstad, Jon (20. september 2013). «Håpar å ha 2000 bilar i døgnet». NRK. Besøkt 31. juli 2021. «Men tala var forventa, sidan det fram til måndagen etter opninga var gratis å køyre over den 1 380 meter lange brua. Samstundes fekk Hardangerbrua god hjelp av at Gudvangatunnelen på stamvegen E16 var stengd i nærare ein månad.» 
  21. ^ «Folkefest og ny hverdag når Hardangerbrua åpner». Nationen. 14. august 2013. Arkivert fra originalen 31. juli 2021. Besøkt 31. juli 2021. «Veifarende mellom Øst- og Vestlandet har hatt det vanskelig etter at Gudvangatunnelen ble stengt. Den stengte tunnelen mellom Gudvangen og Flåm har ført til at bilistene som kjører mellom landets to største byer ikke kan bruke tre av de viktigste veiene over fjellet. De veifarende har vært henvist til ferjer. Spesielt på ferja Brimnes -Bruravik har trafikkøkningen vært voldsom. I helgen ble det meldt om kilometerlange køer og timevis med venting for å komme over Hardangerfjorden.» 
  22. ^ a b c «Årsdøgntrafikk Hardangerbrua 2013–2018» (PDF). Statens vegvesen. 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. november 2020. Besøkt 17. januar 2021. 
  23. ^ «Trafikkdata for Hardangerbrua (2019–)». www.vegvesen.no. Besøkt 17. januar 2021. 
  24. ^ - Dette blir en turistattraksjon Bergens Tidende, publisert 17. august 2013, lest 18. august.
  25. ^ Broen er åpnet Bergensavisen, publisert 17. august 2013, lest 18. august.

Eksterne lenker