Harald A. Enge

I samtiden har Harald A. Enge blitt et tema for konstant interesse og debatt. Dens relevans dekker flere områder, fra teknologi til kultur, inkludert økonomi og politikk. Harald A. Enge har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og generert blandede meninger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Harald A. Enge og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dets opprinnelse til dets mulige langsiktige konsekvenser, vil vi fordype oss i en dyp og streng analyse for å bedre forstå dette fenomenet som er så allestedsnærværende i dag.

Harald A. Enge
Født28. sep. 1920[1]Rediger på Wikidata
Fauske (Nordland)[1]
Død14. apr. 2008Rediger på Wikidata (87 år)
Sherborn (Massachusetts)
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer, kjernefysiker, elektroingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
Universitetet i Bergen
Doktorgrads-
veileder		Bjørn Trumpy
NasjonalitetNorge
USA (1961–)
Medlem avAmerican Physical Society
UtmerkelserTom W. Bonner Prize in Nuclear Physics (1984)[2]

Harald Anton Enge (1920–2008) var en norskfødt amerikansk fysiker. Han var professor i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Enge ble kjent for sin forskning innen eksperimentell kjernefysikk, og han utviklet måleinstrumenter som ble tatt i bruk innen kjernefysisk forskning over hele verden.

Liv og virke

Bakgrunn

Han vokste opp på Fauske i Salten, der faren, Martin Enge, var lærer og bestyrer ved fylkesskolen, mens moren, Marie, født Thingstad, var husstellærerinne.[3][4][5][6]

Han tok artium ved Bodø gymnas i 1940. Han studerte elektroteknikk ved NTH i Trondheim, deretter fysikk ved Universitetet i Bergen. Han var stipendiat ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i halvannet år.

Han tok doktorgraden (dr.philos.) i Bergen i 1954, basert på sin forskning ved MIT.[3][6][7][8]

Karriere i USA

I 1955 fikk Enge en forsknings- og undervisningsstilling ved MIT og bosatte seg i Boston-området for godt, men beholdt kontakten med forskningsmiljøet i Bergen.[6][7][8] Enge ble amerikansk statsborger i 1961.[9]

Enge ble professor i fysikk ved MIT i 1963. Enge ble en internasjonalt anerkjent ekspert på utviklingen av magnetiske spektrometre. Han tok en rekke patenter og skrev en populær lærebok i kjernefysikk. Han emeriterte i 1986.[6][7][8][10]

Enge ble i 1984 tildelt Tom W. Bonnier-prisen av American Physical Society for sitt bidrag til utviklingen av magnetiske spektrometre og ionestrålingsoptikk.[7][10][11] I 1985 ble han æresdoktor ved Universitetet i Bergen.[6]

Han var gift to ganger og fikk tre sønner i sitt første ekteskap.[8]

Referanser

  1. ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Fauske prestegjeld, Fauske sokn 1911–1924», oppført som Harald Anton, besøkt 18. juli 2023
  2. ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022
  3. ^ a b Møller, Tryggve Juul (red.) (1965). Studentene fra 1940. Oslo. s. 132. 
  4. ^ Espeland, Arne (red.) (1934). Norske skolefolk. Stavanger: Dreyer. s. 330–331. 
  5. ^ Solbakk, Harald og Berg, Gunnar (red.) (1981). Slektsbok for Skjerstad og Fauske. 2. Bodø. s. 379. ISBN 82-990740-0-2. 
  6. ^ a b c d e «Interview of Harald Enge by Jan Vaagen on 1987 August 6» (på engelsk). Niels Bohr Library & Archives, American Institute of Physics. Besøkt 18. juli 2023. 
  7. ^ a b c d Vaagen, Jan Sigurd (2008). «Harald A. Enge (1920–2008). Tools for Gauging Constituents of Matter: A Bergen Perspective». Nuclear Physics News (på engelsk). 8 (3): 43. doi:10.1080/10506890802336471. 
  8. ^ a b c d Collette, Matt (1. mai 2008). «Harald Enge, 87, physicist, pillar at MIT». The Boston Globe (på engelsk). Besøkt 18. juli 2023. 
  9. ^ Register for statsborgerskapssøknader til U.S. District Court i Massaschusetts; mikrofilmserie M1545; mikrofilmrull 50. Utgitt av Ancestry.com i samarbeid med National Archives and Records Administration (NARA). Besøkt 18. juli 2023.
  10. ^ a b «Bonner prize for nuclear physics to Harald A. Enge». Physics Today (på engelsk). 37 (5): 97. 1984. doi:10.1063/1.2916257. 
  11. ^ «Fauskeprofessor prisvinner i USA». Nordlandsposten. Bodø: 4. 1. september 1984.