Hans Öberg er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene. Dens betydning og relevans gjenspeiles i antall meninger og studier som er utført om saken. Fra sin opprinnelse til i dag har Hans Öberg vært gjenstand for debatt og analyse, og åpnet døren for endeløse refleksjoner og oppdagelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og perspektivene til Hans Öberg, undersøke dens innvirkning i forskjellige kontekster og dens utvikling over tid. Fra sin opprinnelse til i dag har Hans Öberg vært gjenstand for debatt og analyse, og åpnet døren for endeløse refleksjoner og oppdagelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og perspektivene til Hans Öberg, undersøke dens innvirkning i forskjellige kontekster og dens utvikling over tid.
Hans Öberg | |||
---|---|---|---|
Født | 21. nov. 1926[1]![]() Gävle | ||
Død | 9. mars 2009[1]![]() Gävle | ||
Beskjeftigelse | Ishockeyspiller, fotballspiller, bandyspiller, håndballspiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Skogskyrkogården, Gävle[2] |
Hans Öberg (født 21. november 1926, død 9. mars 2009) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo og 1956 i Cortina d'Ampezzo.
Öberg vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske ishockeylaget som kom på tredjeplass i turneringen bak Canada og USA.
Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3.
Öberg ble verdensmester i ishockey to ganger, 1953 og 1957. Han spilte 131 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og han ble i tildelt Guldpucken i 1957. Han ble svensk mester i både ishockey (1957) og bandy (1959).