Hans Hagerup Krag

I dagens verden er Hans Hagerup Krag et tema som har fått stor aktualitet og har skapt bred debatt i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Hans Hagerup Krag blitt et nøkkelelement som påvirker ulike aspekter av dagliglivet. Fra politikk til økonomi, gjennom kultur og utdanning, har Hans Hagerup Krag klart å transformere og forme måten vi samhandler og utvikler oss på i dagens verden. Dette er grunnen til at det er viktig å forstå betydningen og implikasjonene av Hans Hagerup Krag i våre daglige liv, samt analysere mulige løsninger og alternativer for å håndtere det effektivt.

Hans Hagerup Krag
Født9. aug. 1829[1]Rediger på Wikidata
Grong kommune[1]
Død8. mai 1907[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Christiania[1]
BeskjeftigelseIngeniør Rediger på Wikidata
Embete
  • Vegdirektør (1874–1903) Rediger på Wikidata
FarHans Peter Schnitler Krag
SøskenPeter Rasmus Krag
Ole Herman Krag
BarnHjalmar Krag
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
UtmerkelserSt. Olavs Orden[1]
Hans Hagerup Krag på Commons
Kragstøtten av Gustav Lærum ble laget i 1909 og ser ut over Oslo og Oslofjorden.

Hans Hagerup Krag (født 9. august 1829 i Grong, død 8. mai 1907 i Kristiania) var mest kjent som vegdirektør i perioden 1874 til 1903.[2]

Etter Krigsskolen og ingeniørdiplom fra Den militære høyskole i 1852, var Lt. Krag vegingeniør og den som i 1857 stakk ut ruten for Geirangervegen. Kapt. Krag var deretter vegdirektør for nasjonens vegvesen 1874 til 1903 og opptatt av å legge tilrette for «Bilismens fremvekst». Han var sentral ved etableringen av Haukelivegen mellom Telemark og Odda, ved Strynefjellsveien i 1894, og lanserte i 1896 planene for Sognefjellsvegen (stukket 1902). Han var sentral også ved bygging av veiene til Holmenkollen (1887) og Voksenkollen.

Fra 1899 begynte Krag utbedring av veistrekninger med tanke på biltrafikk etter at de første bilene ble innført til landet på 1890-tallet. Krag vil selv prøve det nye transportmiddelet og vise hva det dugde til: I 1901 gjennomførte han en berømt kjøretur mellom Otta og Åndalsnes - fylkesmannen ga tillatelse til kjøringen med en maksimal hastighet på 15 km/t. Turen fra Otta til Åndalsnes tok ni timer. Bilen brøt sammen på tilbaketuren, og ble tauet fra Dombås til Otta der den ble fraktet med tog til Oslo.[3][4]

I 1868 etablerte han Den Norske Turistforening (æresmedlem 1897) og var ellers opptatt av å fremme friluftsliv. Han var opptatt av teknologiske nyvinninger (benyttet blant annet et på den tiden innovativt «interkom-anlegg»). Han oppfant «tønnekjerren» (tønne erstattet kjerrens to hjul), som ikke ble spesielt utbredt.

Han var sønn av presten Hans Peter Schnitler Krag (1794–1855) og Hermana Thomine Rognebye (1798–1878), og hadde flere kjente brødre (se Krag (slekt)). I 1861 giftet han seg i Stavanger med Anna Marie Petersen (1843–1919). Idrettspresident Hjalmar Krag (1867–1954) var deres sønn.

Galleri

  • Hans Hagerup Krags minnesmerke. Vintertid. Foto: Roman Cieslak
    Hans Hagerup Krags minnesmerke. Vintertid. Foto: Roman Cieslak

Litteratur

  • Kristiansen, Gunnar: Bil, vei og meninger. Et 75-års minne. Portrett av Krag, utgitt av Bertel O. Steen, Oslo 1975
  • Røed, Ane Cecilie: Hans Hagerup Krag - Vegdirektøren i Årbok for Norsk vegmuseum 2016, ISBN 978-82-91130-42-2
  • Paus, H. W.: Norges vegdirektører og vegsjefer, Oslo 1962
  • Bjørnland, Dag: Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864-1989. Vegdirektoratet 1989
  • Gundersen, Håkon: Samferdsel i Norge. Samlaget, Oslo 1983.

Referanser

  1. ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Hans Hagerup Krag i Store norske leksikon.
  3. ^ Bjørnland (1989)
  4. ^ Gundersen (1983)