Hans Christian Hansen er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Betydningen av denne Hans Christian Hansen ligger i dens innvirkning på ulike samfunnsområder, fra helse til økonomi. Det er et tema som har skapt kontrovers og debatt, og har oppmuntret eksperter og vanlige enkeltpersoner til å søke informasjon og meninger om saken. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Hans Christian Hansen, med mål om å forstå dens relevans og hvordan den kan påvirke livene våre.
Hans Christian Hansen | |||
---|---|---|---|
Født | 1861![]() | ||
Død | 1900[1][2][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Filosof ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Hans Christian Hansen (født 1861 i Bergen, død 1900) var en norsk filosof.
Hansen var hegelianer og tilhenger av den nyidealistiske filosofien, som han bidro til å gi kjennskap om i Norge i 1890-årene. 16. mars 1889 holdt han foredraget «De moderne Fritænkeres høieste Gode» i Studentersamfundet, hvor han angrep materialismen og naturalismen. Året etter kom nyromantikkens gjennombrudd i Studentersamfundet.
I 1895 utga Hansen sin doktoravhandling, «Rummet og Sjælen», hvor han i hovedsak bygget på Hegels filosofi. Avhandlingen ble opptrykket i serien «Norsk filosofi i det 19. århundre» i Thorleif Dahls Kulturbibliotek i 1977.
Hansen var venn av litteraturkritikeren Carl Nærup og dikteren Sigbjørn Obstfelder, og tilhørte den kretsen som i begynnelsen av 1890-årene møttes hos Synnøve Brinchmann: blant andre Nærup, Obstfelder, Nils Kjær, Gustav Vigeland, Thomas Krag og Jens Thiis.[3]