Hannes Pétursson

I denne artikkelen skal vi snakke om Hannes Pétursson, et tema som utvilsomt høres kjent ut for mange. Over tid har Hannes Pétursson fått betydelig relevans på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Det er et tema som har utløst debatt og kontrovers, og som har satt et uutslettelig preg på historien. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Hannes Pétursson, fra opprinnelsen til dens innvirkning på verden i dag. Enten du er kjent med Hannes Pétursson eller utforsker dette emnet for første gang, vil denne artikkelen gi deg en bred og detaljert oversikt for å forstå viktigheten og relevansen i dag.

Hannes Pétursson
Hannes Pétursson mottar Henrik Steffens-prisen i 1975.
Født14. des. 1931[1]Rediger på Wikidata (93 år)
Sauðárkrókur
BeskjeftigelseLyriker, lingvist, oversetter, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedHáskóli Íslands
NasjonalitetIsland[2]

Hannes Pétursson (født 1931) er en islandsk forfatter. Han har skrevet en rekke diktsamlinger og andre verk og har mottatt en rekke priser. Han er en av de mest oversatte islandske forfattere.[3] Han mottok den tyske Henrik Steffens-prisen i 1975 og and den Islandske Litteraturprisen for diktsamlingen Eldhylur i 1993.

Liv

Hannes ble født i Sauðárkrókur og gikk på skole i Reykjavík. Han var 23 år gammel da han publiserte sin første diktsamling Kvæðabók som fikk gode anmeldelser. Han fullførte en grad i islandske studier og filologi ved Universitetet på Island i 1959 og jobbet for Bókaútgáfa Menningarsjóðs (et kulturforlag) mellom 1959 og 1976 . I 1966 hadde han etablert seg som en av Islands fremste poeter.

Hannes har skrevet diktsamlinger, fiksjon, noveller og reiseskildringer, en biografi om dikteren Steingrímur Thorsteinsson, et oppslagsverk om litteratur og mange oversettelser. Han er æresskald på Island og hans poesi er oversatt til 12 språk.

Referanser

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Hannes Pálmi Pétursson, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id petursson-hannes-palmi, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ LIBRIS, Libris-URI hftx1nr11ps0jct, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018
  3. ^ Bredsdorff, Elias (1988). Scandinavica. Academic Press. s. 168.