Halvvokal

I denne artikkelen skal vi fordype oss i Halvvokal og alle aspektene rundt den. Fra dets opprinnelse til i dag, gjennom dets implikasjoner på forskjellige områder, ønsker vi å gi en fullstendig og detaljert visjon om dette emnet. Vi vil utforske dens innvirkning på samfunn, kultur, politikk og økonomi, samt dens relevans på den internasjonale arena. I tillegg vil vi diskutere hvordan Halvvokal har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å påvirke livene våre i dag. Denne artikkelen søker å gi et omfattende og berikende perspektiv på Halvvokal, med sikte på å generere en dyp refleksjon over dens betydning i dagens verden.

Artikulasjonsmåter
Obstruent
Plosiv
Affrikat
Frikativ
Sibilant
Sonant
Nasal
Flapper og flikker
Vibrant
Approksimant
Likvid
Vokal
Halvvokal
Lateral
Ikke-pulmoniske:
Ejektiv
Implosiv
Klikkelyd
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp]
[Rediger]

Halvvokal[1] er i fonetikk og fonologi en språklyd som uttales uten hindringer i munnhula, men som i motsetning til en vokal ikke kan være stavelsesbærende. En halvvokal danner diftonger sammen med en stavingsbærende vokal.[1] I det internasjonale fonetiske alfabetet skrives de som en vokal med en ikke-stavelsesbærende-markør under. Den eneste halvvokalen i norsk er .

Ettersom halvvokaler og approksimanter er nesten identiske, brukes symbolene ofte om hverandre. For eksempel skrives ofte som . Halvvokaler er således en lyd som er fonetisk lik en vokallyd, men som fungerer som stavelsesgrensen, snarere enn som kjernen i en stavelse.[2]

Referanser

  1. ^ a b «halvvokal», NAOB
  2. ^ Ladefoged, Peter; Maddieson, Ian (1996): The Sounds of the World's Languages. Oxford: Blackwell. ISBN 978-0-631-19815-4; s. 322.