Spørsmålet om Høvding er av stor betydning i dag, da det berører et bredt spekter av mennesker og har betydelige konsekvenser på ulike områder av livet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike fasettene til Høvding og analysere dens innvirkning på samfunn, økonomi og kultur. I tillegg vil vi undersøke de ulike tilnærmingene og meningene om Høvding, med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse har vi som mål å belyse Høvding og tilby nye perspektiver som inviterer til refleksjon og debatt.
En høvding er en leder for en stamme, en ætt eller et hierarkisk oppbygd samfunn av slektsgrupper, for eksempel blant indianere eller vikinger. Høvdinger ble ofte begravet sammen med skatter og verdifullt utstyr som gull, smykker og våpen.
Ordet høvding henger etymologisk sammen med det norrøne ordet for «hode». En høvding kunne være både en politisk og en religiøs leder for en samfunns- eller slektsgruppe.[1]
I Norge begynte samfunn styrt av høvdinger å vokse frem i yngre steinalder. Dette hang sammen med utviklingen av jordbruket, som førte til et mer hierarkisk samfunn.[2] Bronsealderen har tradisjonelt vært sett på som en periode med stor sosial ulikhet, basert på de rike, velbevarte gravfunnene fra denne perioden. Slike funn bekrefter også at norske høvdinger hadde kontakt med resten av Europa. Mange av gjenstandene som er funnet i gravhaugene, er laget på kontinentet, for eksempel Blindheimsverdet.[3]
Høvdinger kunne i vikingtida også kalles herse, antakelig avledet av hær, flokk. Betegnelsen ble særlig brukt om en høvding uten et nærmere kjent maktområde. Ved inngangen til vikingtiden var det høvdingene som hadde makten. Trolig fantes det rundt 20 større og 60-70 mindre høvdingdømmer i Norge. Disse ble etterhvert nedkjempet under rikssamlingen.[4]