Høgskulen på Vestlandet

I denne artikkelen ønsker vi å utforske og analysere virkningen som Høgskulen på Vestlandet har hatt på ulike aspekter av samfunnet. Siden fremveksten har Høgskulen på Vestlandet vakt stor interesse og kontrovers, og skapt debatter på ulike områder. Slik sett er det relevant å undersøke de ulike synspunktene som finnes rundt Høgskulen på Vestlandet, samt dens innflytelse på så forskjellige felt som politikk, kultur, teknologi og økonomi. På samme måte foreslår vi å undersøke hvordan Høgskulen på Vestlandet har klart å posisjonere seg som et fenomen som har markert et før og etter, og skaper trender og innovasjoner som har transformert måten vi oppfatter og nærmer oss verden rundt oss på.

Høgskulen på Vestlandet
Campus Kronstad
VisjonKunnskap som bygger menneske og samfunn
Grunnlagt1. januar 2017 (2017-01-01)
TypeStatlig høgskole
RektorGunnar Yttri
BeliggenhetVestlandet
Studenter15 200 [1] (2020)
Ansatte1 797 årsverk [2] (2020)
MedlemskapUniversitets- og høgskolerådet
Org.nummer917641404
Nettstedhttps://www.hvl.no/
ErstatterHøgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund
Kart
Høgskulen på Vestlandet
60°22′09″N 5°20′58″Ø
Høgskulen på Vestlandet på Commons
Studiested i Sogndal
Studiested i Bergen

Høgskulen på Vestlandet (forkortet HVL[3]) er en norsk statlig høgskole som ble opprettet 1. januar 2017 gjennom en sammenslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund.[4] HVL har fem studiesteder – Bergen, Førde, Haugesund, Sogndal og Stord.

Rektor er fra 1. januar 2021 førsteamanuensis Gunnar Yttri.[5]

HVL har en av de største lærerutdanningene i Norge. Det eldste studieprogrammet – lærerutdanningen i Stord – har røtter tilbake til 1839.

Høgskolen har styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og ansatt rektor med sete i Bergen. I 2016 ble professor Berit Rokne den første rektoren ved HVL.[6] Arvid Hallén var Høgskulens første styreleder.[7]

Høgskolen har ca. 15 000 studenter[8] og 1 800 ansatte. Hvert år uteksamineres omtrent 4 500 kandidater innen helse- og sosialfag, ingeniør- og maritime fag, lærer- og musikkutdanning, idrett, friluftsliv og folkehelse, natur- og samfunnsfag og økonomi og ledelse.

Høgskulen på Vestlandet bruker nynorsk som primært arbeidsspråk, uten at dette er et krav for skolens studenter.[9]

Ambisjoner om å bli universitet

HVL har mål om å bli universitet med en profesjons- og arbeidslivsrettet profil.[10] Det nye universitetet på Vestlandet skal være arbeidslivsorientert, en profil som for eksempel skiller dem fra klassiske breddeuniversitet som Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. En arbeidslivsrettet profil innebærer blant annet å forske sammen med arbeidslivet, i form av studentoppgaver i bedrifter, praksis, forskningssamarbeid eller annet.

Den 27. april 2022 vedtok styret at dersom søknaden om å bli universitet innvilges, skal det nye navnet være «Universitetet på Vestlandet».[11]

Verdier og visjon

Høgskulens verdier er samspill, bærekraft og nyskaping. Visjonen er «kunnskap som bygger menneske og samfunn».

Studietilbud og fakulteter

HVL har 16 årsstudier, 65 bachelorprogram, 38 masterprogram, 5 doktorgradsprogram og 90 etter- og videreutdanninger. [12]

Disse studietilbudene er fordelt på de tre fakultetene.

  • Helse- og sosialfag
  • Idrett, friluftsliv og folkehelse
  • Ingeniør- og maritime fag
  • Lærerutdanning og kreative fag
  • Natur- og samfunnsfag
  • Økonomi og ledelse

På HVL er det tre fakulteter:

  • Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS)
  • Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI)
  • Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitenskap (FTMS) [13]

Forskning

I tillegg til studietilbudet er HVL også en forskningsinstitusjon, med primære forskningsområder innen:

  • Helse, omsorg, folkehelse og velferd
  • Danning og praksisnær utdanningsforskning
  • Teknologi og ansvarlig innovasjon
  • Hav
  • Bærekraft

Doktorgradsprogram

Høgskolen har fem doktorgradsprogrammer, derav en er en fellesgrad i samarbeid med andre institusjoner.[14] Disse fem er:

  • Ansvarleg innovasjon og regional utvikling (godkjent i 2020)
  • Helse, funksjon og deltaking (godkjent i 2019)
  • Datateknologi (godkjent i 2017)
  • Studiar av danning og didaktiske praksisar (godkjent i 2015)
  • Nautiske operasjonar (fellesgrad sammen med UiT, USN og NTNU). [15]

Forskningssentre

Per 2021 finnes det sju forskningssenter ved høgskulen.[16]

  • BARNkunne – senter for barnehageforskning[17]
  • Center of creativities, arts and science in education (CASE)[18]
  • Maritimt kompetansesenter/Maritime Competence and Test Cluster Haugesund (MarCATCH)[19]
  • Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling[20]
  • Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet[21]
  • Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL)[22]
  • Senter for omsorgsforskning vest[23]
    Studiested i Haugesund
    Studiested Stord
    Studiested Førde

BARNkunne

BARNkunne (engelsk: KINDknow) er et forskningsenter ved Høgskulen på Vestlandet.[24]

Senterets hovedaktivitet er forskning og vitenskapelig publisering om barnehagen og barn i alderen 1-6 år.[25] Foruten forskningsformidling initierer senteret aktiviteter som kan bidra til barns utvikling, læring og danning.[klargjør][26] BARNkunne arrangerer årlig Norsk barnehagekonferanse.[27]

Siden 2003 har høyskolen samarbeidet tett med barnehageforskere i Kina.[28][29]

Dykkerutdanning

Statens dykkerskole var en offentlig dykkerskole etablert i 1980 for profesjonelle dykkere, plassert i Gravdal, Bergen.

I 2005 ble skolen innlemmet i Høgskolen i Bergen, og i 2017 ble skolen dermed en del av Høgskulen på Vestlandet.[30] Avdeling for dykkerutdanning ligger i Skålevik, cirka 15 kilometer fra Bergen sentrum.

Referanser

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter ifølge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier ifølge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ Marianne Mathiesen (15. august 2016). «HVL blir forkortinga – Fusjonsinfo» (på norsk nynorsk). Fusjonsinfo.no. Arkivert fra originalen 3. mai 2017. Besøkt 30. oktober 2020. 
  4. ^ Kunnskapsdepartementet (17. juni 2016). «Høgskulen på Vestlandet får 11 millionar kroner i fusjonsstøtte». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  5. ^ «Gunnar Yttri - Høgskulen på Vestlandet». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  6. ^ «Berit Rokne - Høgskulen på Vestlandet» (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2021. Besøkt 11. september 2018. 
  7. ^ Kunnskapsdepartementet (24. august 2016). «Hallén styreleiar for Høgskulen på Vestlandet». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  8. ^ «Om Høgskulen på Vestlandet». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  9. ^ Marianne Mathiesen (17. juni 2016). «Fusjon vedteken i kongeleg resolusjon». www.hib.no (på norsk). Arkivert fra originalen 11. september 2018. Besøkt 30. oktober 2020. 
  10. ^ «Det nye universitetet på Vestlandet 2023». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 6. januar 2021. 
  11. ^ «Nå er navnet på det kommende universitetet bestemt». www.forskerforum.no. 27. april 2022. Besøkt 27. april 2022. «Hvis Høgskulen på Vestlandet blir universitet, skal det rett og slett hete Universitetet på Vestlandet.» 
  12. ^ «Nøkkeltal for HVL». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 6. januar 2021. 
  13. ^ «hvl.no». 06.12.2016. Besøkt 11.09.2018. 
  14. ^ «Forskarutdanning». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  15. ^ «hvl.no». 10.01.2017. Besøkt 12.09.2018. 
  16. ^ «Forsking». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  17. ^ «BARNkunne – Senter for barnehageforskning». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  18. ^ «CASE – Høgskulen på Vestlandet» (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  19. ^ «Maritime Competence and Test Cluster Haugesund». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  20. ^ «Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  21. ^ «MHFA - Mat Helse Fysisk Aktivitet». mhfa.no. Besøkt 30. oktober 2020. 
  22. ^ «Senter for fysisk aktiv læring». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  23. ^ «Senter for omsorgsforskning, vest». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  24. ^ «Utdanningsforskning». Regjeringen.no (på norsk). 24. mars 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  25. ^ Ida Kvittingen (4. mai 2020). «Hva gjør de ansatte i barnehagen når de blir sinte på barna?». forskning.no (på norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  26. ^ Njord V. Svendsen (27. januar 2020). «Mor om nettbrett i barnehagen - Forskere gjør barn til prøvekaniner». khrono.no (på norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  27. ^ Silje Wiken Sandgrind (16. september 2020). «For første gang skal konferansen være digital: – Vi mener kunnskapen bør være åpen og gratis tilgjengelig». www.barnehage.no (på norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  28. ^ Johansen, Øyvind (15. oktober 2018). «Har samarbeidet om barnehage i 15 år - mener Norge og Kina har noe å lære av hverandre». www.barnehage.no (på norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  29. ^ «Åsta Birkeland fikk æresprofessorat i Kina». forskning.no (på norsk). 27. april 2018. Besøkt 28. oktober 2020. 
  30. ^ «Dykkarutdanning» (på norsk nynorsk). Besøkt 12. september 2018. 

Eksterne lenker