Høgskoleingeniør
I dagens verden har Høgskoleingeniør blitt et tema med stor relevans og interesse. Med tidens gang har Høgskoleingeniør fått større betydning i det moderne samfunnet, og genererer debatter, meninger og dybdestudier om dens innvirkning og relevans i ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Høgskoleingeniør fanget oppmerksomheten til eksperter, entusiaster og allmennheten, og har blitt et tema som fortjener å bli utforsket i dybden. I denne artikkelen vil vi analysere konteksten til Høgskoleingeniør og dens innflytelse i ulike sfærer, og tilby et omfattende perspektiv som lar oss forstå omfanget og betydningen i dag.
Høgskoleingeniør betegner i Norge en yrkesgruppe som har studert teknikk i 3 år ved universitet eller høyskole.
Kvalitetsreformen for høyere utdanning innførte nye gradsbetegnelser med virkning fra 1. januar 2003, og opphevet lovbeskyttelsen av graden høgskoleingeniør. Bachelor i ingeniørfag ble innført som anbefalt ny gradsbetegnelse fra samme dato. Fra 27. november 2009 er tittelen igjen beskyttet.[1]
For å bli Bachelor i ingeniørfag må man ha R2 og FY1 (tidligere omtalt som 3MX og 2FY) i tillegg til generell studiekompetanse, eller ta et 1-årig forkurs for ingeniørutdanning, eller ta en såkalt tresemesterordning med sommerkurs i matematikk og fysikk før man starter på studiene.
Normalt kan man studere til Bachelor i ingeniørfag ved en av de statlige universiteter, eller regionale høyskolene som tilbyr ingeniørstudier eller ved Forsvarets høgskole.[2]
Se også
Referanser
- ^ Lovdata. «FOR 2005-12-16 nr 1574: Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler». Besøkt 10. februar 2010.
- ^ «Bachelorutdanninger». Forsvaret. Besøkt 6. oktober 2022.